Elevens opplevelse av mening og relevans i skogbruksundervisningen

Abstract

Denne masterstudien har hatt som formål å få fram kunnskap om skogbrukselevers opplevelse av mening og relevans i undervisningen. Å få kunnskap om årsaker til elevenes opplevelser har vært sentralt i studien. Studiens problemstilling er: Hvordan kan lærerens undervisningsvirksomhet i naturbruk legge til rette for at eleven opplever mening og relevans i læringsarbeidet?

For å belyse problemstillingen har jeg gjennomført aksjonsforskning i egen undervisning. Gjennomføringen av forskningen ble gjort i skogbruksundervisningen der elevene jobbet med tømmerhogst. Datainnsamlingen ble gjort gjennom deltagende observasjon med påfølgende intervju av elevene. Observasjonen hadde til hensikt å skape en konkret kontekst der elevene kunne handle og oppleve sammen med meg. På denne måten dannet den observerte situasjonen et bevissthetsfellesskap for elevene og meg da vi gjennomførte intervjuet.

Gjennom en dokumentanalyse har jeg gjort funn av variabler som belyser problemstillingen og setter studien i et samfunnsmessig perspektiv. Elevens opplevelse av mening og relevans har betydning for frafall i den videregående opplæringen. 45 prosent av naturbrukselevene i Norge fullfører ikke videregående opplæring (udir.no). Lav motivasjon, skoletrøtthet og feilvalg oppgis som grunn til å slutte videregående opplæring blant ca. 30 prosent av slutterne (Markussen og Seland 2012). For elevene har det å oppleve yrkesrelevans stor betydning for å oppleve undervisningen meningsfull (Dahlback et al. 2011). Den yrkesrelevante undervisningen må ses i sammenheng med den virksomhet som foregår i den aktuelle næringen. Elevene må også kunne se reelle muligheter for en yrkeskarriere. Da må det være en skogbruksnæring som tilbyr både læreplasser slik at utdanningen kan fullføres og relevant arbeid etter fullført opplæring. Det lokale tilbudet i arbeidsmarkedet kan ha sammenfall med elevenes grad av fullført utdanning (von Allardt 1975 i Sletten og Hyggen 2013).

Det teoretiske grunnlaget for studien er forbindende erfaringslæring. Denne læringsteorien har røtter i John Dewey sin erfaringslæring, men også inspirert av David Kolb sin erfaringslæringssirkel og den konfluente pedagogikken (Grendstad 1986). Den konfluente pedagogikken bringer inn et humanistisk psykologisk syn i læringen der det er vektlagt at det er det hele mennesket som lærer. Videre er Mihály Csikszentmihályi (1996) sin teori om opplevelsens kvalitet, flyt-teorien, sentral. Den utgjør det teoretiske grunnlaget for forståelsen av elevenes følelsesbevegelser i situasjoner der de vurderer balansen mellom utfordringer og egen kyndighet.

Empirien består av sitater og funn som er resultat av intervju- og analysearbeid fra den undersøkte læringsoppgaven med elevene. Rammeverket for analysen har vært Giorgi (1975) sin fenomenologiske femtrinnsmodell for meningsfortetting. Videre er analysen kategorisert og strukturert etter læringsteorien forbindende erfaringslæring (Krogh og Jolly 2013) og flyt-teorien om opplevelsens kvalitet (Csikszentmihályi 1996), for å belyse problemstillingen. Gjennom drøfting opp mot teori og forskning belyses eksempler på hvordan eleven kan oppleve mening og relevans i undervisningen.

Undervisning i skogbruksvirksomhet med reelle arbeidsoppgaver synes å legge til rette for meningsfulle og relevante læringssituasjoner. Elevene dannet relasjoner til gjenstander og personer som hadde betydning for deres sanseerfaringer, erkjennelser og mestring. Læringssituasjonen la også grunnlag for å se sammenheng og dannelse av relasjoner utenfor læringsarenaen. Elevene opplevde også undervisningen som relevant for sin identitet og/eller sine interesser og/eller yrkesønsker.