| dc.description.abstract | I denne oppgaven er det sett på ulike energikilder og kombinasjoner av energikilder som kan brukes for den nye bydelen Fredrikshald Brygge i Halden, som har planlagt byggestart i 2015. Bydelen skal huse rundt 1000 mennesker fordelt på ca.500 leiligheter, og har ambisjoner om å være en fremtidsrettet, bærekraftig og Smart bydel. Dette setter krav til energieffektive og smarte løsninger, i tillegg til bruk av fornybare energikilder.
Energi- og effektbehovet til bydelen er beregnet i programvaren SIMIEN, og oppfyller Norsk Standard for passivhus. Disse beregninger setter føringer for hvordan energiløsningene skal dimensjoneres. Beregningene deles opp i energi-og effektbehov for varmtvann, oppvarming og elektrisitet. Slik har det vært mulig å finne løsninger som dekker de ulike behovene uavhengig av hverandre.
Energiløsninger som har blitt vurdert er solcellepaneler, solfangere, flisfyringsanlegg, bergvarmepumpe, sjøvarmepumpe og biogass fra avløpsrenseanlegg. Her er det kun solceller med og uten innslag av biogass som er blitt vurdert som elektrisitetskilde. Bruk av solceller er funnet å ikke være lønnsomt i dag, men det kan komme endringer i økonomiske forutsetninger som gjør dette til en god løsning.
Til varmeformål er bergvarmepumpe vurdert som en dårlig løsning på grunn av store mengder løsmasser. Sjøvarmepumpe har en bedre økonomi men har utfordringer knyttet til grunne vannområder og store arealbehov for kollektorene. Flisfyring er en god mulighet, men det anbefales å bruke lokale leverandører av brensel. For at denne løsningen skal kunne skille seg ut, kan den kombineres med solfangere. På grunn av lave energibehov hele sommerhalvåret, vil solfangere koble ut flisfyringsanlegget i ca.6 mnd. Dette reduserer energikostnaden, men øker investeringskostnaden og behovet for vedlikehold av anlegget.
Bruk av biogass fra lokalt avløpsrenseanlegg er en god løsning som utnytter overskuddsenergi, men det avhenger av at det gjøres avtaler som sikrer jevn tilførsel på gass. Kombinert med solcellepaneler, kan gassen dekke energibehovet til komfyrer med kun en liten andel av tilgjengelig overskuddsgass.
Den siste løsningen som er undersøkt, er kombinasjonen av varmepumpe og solceller. Her kan solenergi dekke elektrisitetsbehovet til varmepumper i sommerhalvåret når lasten er lav. Utbyggingen av nødvendig dimensjon på solcelleanlegg er ikke lønnsom, men om man ønsker å satse på sol vil dette være en løsning som videre kan oppskaleres til å også levere strøm til beboerne.
For at Fredrikshald Brygge skal bli et foregangsprosjekt, må den tørre å satse på solceller for å gå foran i den utviklingen som vil komme i Norge, og for å bli en pluss-kunde på energimarkedet. I tillegg vil implementeringen av smarte løsninger være viktig for å effektivisere energibruk og redusere effekttopper. Til oppvarmingsformål er det flere usikkerhetsfaktorer som må undersøkes nærmere før en endelig beslutning tas. | nb_NO |
