| dc.description.abstract | Gjennom å slutte oss til FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling har Norge forpliktet seg til å undervise for en bærekraftig utvikling. Den generelle delen av læreplanen for Kunnskaps¬løftet pålegger skolen å utdanne miljøbevisste mennesker. Samtidig er Norge som oljenasjon avhengig av å utdanne flere ingeniører til petroleumssektoren.
I denne mastergradsoppgaven ser jeg på forholdet mellom undervisning om olje- og gassutvinning i geofag og skolens forpliktelser til å undervise for bærekraftig utvikling gjennom et casestudie av arrangementet PetroChallenge. PetroChallenge er et olje-simuleringsspill over to dager, som Norsk olje og gass tilbyr elever i videregående skole. Oppgaven tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Hvordan fremstilles olje- og gassutvinning på arrangementet PetroChallenge og hvordan forholder dette seg til skolens forpliktelser til å undervise for bærekraftig utvikling?
Oppgaven bygger på empiri fra observasjon av PetroChallenge, fokusgruppeintervju med syv elever i geofag som deltok på arrangementet, intervju med elevenes lærer og undersøkelse av arrangørens dokumenter som omhandler PetroChallenge.
Den teoretiske forankringen i oppgaven er knyttet til skolens overordnede rammeverk, med fokus på de deler som beskriver skolens rolle som aktør innenfor utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). UBU er et omdiskutert felt som har vært gjenstand for debatt. I denne oppgaven skisserer jeg hovedtrekkene i kritikken. Teori om sosiovitenskapelige kontroverser (SSI) blir trukket inn som relevant for å øve kompetanser innenfor UBU og som viktig i forbindelse med elevenes møte med kontroversielle tema i undervisningen.
Jeg har metodetriangulert mellom de ulike metodene og i en felles analyse peker jeg på hvilken læring de ulike aktørene knytter til PetroChallenge. Her fremkommer det at læreren i stor grad betrakter PetroChallenge som et geofaglig arrangement, der elevene får erfare på kroppen hva petroleumsgeologi handler om. Elevene og Norsk olje og gass er i tillegg opptatt av at PetroChallenge er et rekrutteringstiltak og reklame for olje- og gassnæringen. Det empiriske materialet viser at den samfunnsmessige kontroversen og miljøaspektet knyttet til olje- og gassutvinning kommer i skyggen av økonomi og inntjening på PetroChallenge. Olje- og gassutvinning fremstilles som uproblematisk og blir betraktet som et rent geofaglig tilskudd til undervisningen. Med støtte i teori om UBU slutter jeg at en nøytral behandling av temaet olje og gass ikke er i tråd med skolens rammeverk for å undervise for bærekraftig utvikling. I lys av teori diskuterer jeg muligheten for at forpliktelsene for UBU kan ivaretas gjennom et særskilt for- og etterarbeid, der PetroChallenge og olje- og gassutvinning behandles som del av en samfunnsmessig kontrovers.
By joining the UN Decade of Education for Sustainable Development, Norway is committed to Educate for Sustainable Development (ESD). The Core Curriculum of the National Curriculum for Knowledge Promotion (Kunnskapsløftet) requires that schools increase environmental awareness through education. At the same time Norway as an oil nation is dependent on educating more engineers to fill roles in the fossil fuel industry.
In this master's thesis, the relationship between education about oil and gas in geosciences and the school's commitment to Educate for Sustainable Development is investigated, through a case study of the event PetroChallenge. PetroChallenge is an oil simulation game offered by Norsk olje og gass to students in secondary schools, that lasts over two days. This case study seeks to answer the following research question: How is the oil and gas extraction presented in the event PetroChallenge and how does this relate to the school's commitment to ESD?
The study is based on empirical data from observation of the PetroChallenge event, focus group interviews with seven students in geosciences who attended the event, an interview with the student’s teacher and examination of the organizers documents regarding PetroChallenge.
The theoretical framework of the thesis is related to the school's overarching framework for education, focusing on the parts that describe the school's role in ESD. ESD is a disputed field that has been subject of much debate. In this paper, main features of the critique are outlined. The theory of Socioscientific Issues (SSI) is included as relevant to practice competencies within ESD and important in connection with students facing controversial issues in education.
The different methods of data collection described above were triangulated between and in a joint analysis, which learning the various participants associated with PetroChallenge was evaluated. It appears that the teacher largely considers PetroChallenge to be a geological happening, where students get to experience and learn what petroleum geology is about. Students and Norsk olje og gass, also considered PetroChallenge to be a recruitment event and an advertisement for the oil and gas industry. The empirical material shows that the social controversy and the environmental aspects related to oil and gas extraction is overshadowed by the focus on economy and income throughout PetroChallenge. Oil and gas extraction is presented as unproblematic and is considered an entirely geological contribution to education. Supported by the theory of ESD it is considered that neutral treatment of the subject of oil and gas is not in line with the school's framework for ESD. In light of the theory, the possibility is discussed that the obligations of ESD can be maintained through a specific kind of preparation and follow-up work, where PetroChallenge and oil and gas are treated as part of a social controversy. | nb_NO |
