Kulturlandskap som produkt i reiselivet - en studie fra Nærøyfjorden og Geiranger.

Abstract

Denne oppgaven har lagt vekt på hvordan kulturlandskapet er involvert i opplevelsesprodukter i reiselivssammenheng, og dermed hvorfor kulturlandskapet er viktig for opplevelsesproduktene i verdensarvområdene Nærøyfjorden og Geiranger. Problemstillingen for oppgaven var, hvilken betydning har kulturlandskapet for reiselivet i de to verdensarvområdene Nærøyfjorden og Geiranger? Videre, er det forskjeller, i så fall hvilke, i bruken og utnyttelsen av kulturlandskapet og lokale landbruksprodukter i reiselivssammenheng mellom de to verdensarvområdene Nærøyfjorden og Geiranger? Gjennom semi-strukturerte intervjuer med både gårdbrukere, grunneiere og reiselivsaktører, er det undersøkt hvilken betydning kulturlandskapet har for reiselivet i verdensarvområdene, og konkret hva det bidrar med i reiselivssammenheng, samt oppfattelsen av kulturlandskapet fra et primærproduksjons- og reiselivsperspektiv. Det er også kartlagt noe av bruken og utnyttelsen av kulturlandskapet i reiselivssammenheng, samt sammenlignet verdensarvområdene for å kunne drøfte om det finnes forskjeller eller likheter i bruken og utnyttelsen av kulturlandskapet. Det kommer frem av diskusjonen i oppgaven at kulturlandskapet spiller en viktig rolle, og er et utgangspunkt, for mange opplevelsesprodukter i begge områdene. Det viser seg at kulturlandskapet i verdensarvområdene både er en opplevelse i seg selv, men også et element som komplementerer og gjør opplevelsene helhetlig, ekte og autentisk. Uten kulturlandskapet ville noen av opplevelsesproduktene sannsynligvis ikke eksistert og andre opplevelser ville antageligvis miste sin fortellerkraft, og den visuelle opplevelsen fra fjorden eller fra land ville reduseres. Resultatene viser også at likheten er stor mellom verdensarvområdene i hvordan respondentene bruker og utnytter kulturlandskapet og de lokale landbruksproduktene i reiselivssammenheng. Omfanget av bruken og utnyttelsen er derimot større i Nærøyfjorden enn i Geiranger. Den normative siden av oppfattelsen av kulturlandskapet i Nærøyfjorden er de estetiske og kulturhistoriske verdiene, mens i Geiranger blir opplevelsesverdiene mer vektlagt. Tilslutt ble begrepet kulturlandskap definert ut fra respondentenes kognitive oppfattelse av kulturlandskapet, som ble definert som: Et landskap med en kulturhistorisk arv fra menneskeskapte innslag og bruksmåter for produksjon av private goder, som gir elementer i landskapet som har betydning for mennesker, som estetiske kvaliteter, rekreasjon og opplevelser.