Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorPetersen, Ina Servold
dc.date.accessioned2014-08-22T13:14:02Z
dc.date.available2014-08-22T13:14:02Z
dc.date.copyright2014
dc.date.issued2014-08-22
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/217948
dc.description.abstractAlthough the wolverine (Gulo gulo) is regarded as more sensitive to habitat changes and human disturbance than the other large northern carnivores, it is the least investigated one. In Central Norway, fifteen adult female wolverines were monitored at their dens during 2002- 2007, and their cubs, in total 37 individuals, were identified and monitored over several years by scat sampling. The juvenile survival was 0.49 for all cubs, 0.68 and 0.28 for males and females, respectively- with significant higher survival for males than females (P = 0.047). The survival of juveniles born prior to or in a rodent peak year (2004 and 2007 in this study) had a significantly higher survival rate than juveniles born in years with low numbers of rodents (S = 0.57 vs. 0.31; P = 0.030). This demonstrates that rodents are an important food source for wolverines in their first year of age, and that the rodent cycles have a substantial impact on wolverine juvenile survival. Because of conflicts between the wolverines and livelihoods such as sheep farming and reindeer herding, the wolverine population is managed to maintain a low, but sustainable population level. However, like other long-lived carnivores with low average annual productions, the wolverine is sensitive to changes in survival rates. The importance of rodent peak years for annual survival should therefore be considered in the management of this species. Selv om jerven (Gulo gulo) er ansett å være den mest sensitive arten i forhold til habitatforandringer og menneskelig forstyrrelse av de store rovdyrene i Norden, er jerven den som er minst utforsket. I Sør-Norge ble femten tisper overvåket ved hiet fra 2002 til 2007, hvor valpene, til sammen 37 individer, ble identifisert og overvåket over flere år ved hjelp av avføringsprøver. Overlevelsen til valpene var 0,49 for alle individer og henholdsvis 0,68 og 0,28 for hanner og hunner, med signifikant høyere overlevelse for hannene (P = 0,047). Overlevelsen av valper som er født i forkant eller i et smågnagerår (2004 og 2007 i dette studiet) hadde en signifikant høyere overlevelse rate enn valper som er født i år med lavt nummer av smågnagere (S = 0,57 vs. 0,31; P = 0,030). Dette viser at smågnagere er en viktig kilde til mat for jerven i dens første leveår, og at smågnagerår har en betydelig påvirkning på overlevelsen. På grunn av konflikter mellom jerven og næringer som sauehold og reindrift, blir jervpopulasjonen forvaltet for å opprettholde et lavt, men bærekraftig populasjonsnivå. Men som andre langlevede rovdyr med lav, årlig reproduksjonsrate, er jerven sensitiv til forandringer i reproduksjonsraten. Viktigheten av smågnagerår for den årlige reproduksjonen burde derfor bli vurdert når det gjelder forvaltning av denne arten.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.subjectGulo gulonb_NO
dc.subjectWolverinesnb_NO
dc.subjectSurvivalnb_NO
dc.subjectMortalitynb_NO
dc.subjectScandinavianb_NO
dc.titleJuvenile and subadult survival in Scandinavian wolverines (Gulo gulo) in relation to sex and small rodent abundancenb_NO
dc.title.alternativeOverlevelse av valper og ungdyr i den skandinaviske jervbestanden (Gulo gulo) med henhold til kjønn og smågnagerårnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber30nb_NO
dc.description.localcodeM-NFnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel