Juvenile and subadult survival in Scandinavian wolverines (Gulo gulo) in relation to sex and small rodent abundance
Master thesis

View/ Open
Date
2014-08-22Metadata
Show full item recordCollections
- Master's theses (INA) [593]
Abstract
Although the wolverine (Gulo gulo) is regarded as more sensitive to habitat changes and
human disturbance than the other large northern carnivores, it is the least investigated one. In
Central Norway, fifteen adult female wolverines were monitored at their dens during 2002-
2007, and their cubs, in total 37 individuals, were identified and monitored over several years
by scat sampling. The juvenile survival was 0.49 for all cubs, 0.68 and 0.28 for males and
females, respectively- with significant higher survival for males than females (P = 0.047). The
survival of juveniles born prior to or in a rodent peak year (2004 and 2007 in this study) had a
significantly higher survival rate than juveniles born in years with low numbers of rodents (S
= 0.57 vs. 0.31; P = 0.030). This demonstrates that rodents are an important food source for
wolverines in their first year of age, and that the rodent cycles have a substantial impact on
wolverine juvenile survival. Because of conflicts between the wolverines and livelihoods such
as sheep farming and reindeer herding, the wolverine population is managed to maintain a
low, but sustainable population level. However, like other long-lived carnivores with low
average annual productions, the wolverine is sensitive to changes in survival rates. The
importance of rodent peak years for annual survival should therefore be considered in the
management of this species. Selv om jerven (Gulo gulo) er ansett å være den mest sensitive arten i forhold til
habitatforandringer og menneskelig forstyrrelse av de store rovdyrene i Norden, er jerven den
som er minst utforsket. I Sør-Norge ble femten tisper overvåket ved hiet fra 2002 til 2007,
hvor valpene, til sammen 37 individer, ble identifisert og overvåket over flere år ved hjelp av
avføringsprøver. Overlevelsen til valpene var 0,49 for alle individer og henholdsvis 0,68 og
0,28 for hanner og hunner, med signifikant høyere overlevelse for hannene (P = 0,047).
Overlevelsen av valper som er født i forkant eller i et smågnagerår (2004 og 2007 i dette
studiet) hadde en signifikant høyere overlevelse rate enn valper som er født i år med lavt
nummer av smågnagere (S = 0,57 vs. 0,31; P = 0,030). Dette viser at smågnagere er en viktig
kilde til mat for jerven i dens første leveår, og at smågnagerår har en betydelig påvirkning på
overlevelsen. På grunn av konflikter mellom jerven og næringer som sauehold og reindrift,
blir jervpopulasjonen forvaltet for å opprettholde et lavt, men bærekraftig populasjonsnivå.
Men som andre langlevede rovdyr med lav, årlig reproduksjonsrate, er jerven sensitiv til
forandringer i reproduksjonsraten. Viktigheten av smågnagerår for den årlige reproduksjonen burde derfor bli vurdert når det gjelder forvaltning av denne arten.