Habitatvalg og overlevelse for unger av kvinand (Bucephala clangula), kunstige hekkeplasser og mulige forvaltningstiltak
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/217846Utgivelsesdato
2014-08-21Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master's theses (INA) [593]
Sammendrag
I området rundt Lillehammer, Norge, har det siden 2005 blitt utplassert hekkekasser for kvinand (Bucephala clangula). Formålet er å undersøke om reirplasser er en begrensende faktor i forskningsområdet til Kvinandprosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom Lillehammer kommune og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Det var usikkert hvilken virkning utplassering av kasser hadde på bestanden, og hvilken overlevelse det var for de ungene som ble klekket i kassene. Hvor eventuelle overlevende unger forflyttet seg og vokste opp var også usikkert. Seks kvinandhunner ble radiomerket, og kullene fargemerket for å kunne registrere forflytning og overlevelse hos ungene. Tekniske problemer gjorde at det ikke ble mulig å radiopeile hunnene som planlagt. Fire hunner med kull ble gjenfunnet ved visuell gjennomsøkning av studieområdet, og ungene identifisert ved hjelp av fargemerkingen. Andre studier har vist at konkurranse med fisk om mat kan være en viktig faktor ved valg av oppvekstvann. Det ble undersøkt om fisk og andre faktorer som vannvegetasjon, størrelse på vann og kull og distansen kullet ble flyttet hadde innvirkning på valg av oppvekstvann og overlevelse, men ingen sammenheng ble funnet. Distansen hunnen flyttet kullet korrelerte positivt med kullstørrelsen (p = 0,010). Dette kan ha en sammenheng med at store kull har større reproduktiv verdi enn små, og at hunnen investerer mer i store kull ved å flytte de lenger til potensielt gode oppvekstvann. Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell i overlevelse på unger i aldersklasse I (0-23 dager) og aldersklasse II (24-54 dager), men det var stor variasjon på overlevelse mellom de fire kullene. Utvalgsstørrelsen på fire hunner med kull gjør det vanskelig å si noe sikkert om resultatene. Det ble konstatert at kull ble klekket i kassene, og at unger nådde flygedyktig alder. Det er derfor trolig at oppsetting av kasser i området har en positiv effekt på kvinandbestanden. Mer kunnskap om hvordan dette samvirker med predatorer kan gi endra bedre effekt av dette forvaltningstiltaket, slik at kassene blir plassert der de er minst utsatt for predasjon. Fisk kan påvirke populasjonen ved å redusere mattilgangen for kvinandunger, og det kan derfor være viktig å sikre fiskefrie vann som oppvekstområder. Skogbrukslova med forskrifter og Levende Skog gir muligheter for å sikre at naturlige hekkeplasser for kvinand blir tatt vare i studieområdet og i Norge generelt.
Abstract:
In the area around Lillehammer, Norway, there have been deployed nest-boxes for common goldeneye (Bucephala clangula), since 2005. The purpose is to investigate if nesting places was a limiting factor in the common goldeneye project area. This was a joint project between Lillehammer county and Norwegian University of Life Sciences (NMBU). It was unclear what effect nest-boxes had on the population and the survival for the ducklings that hatched in the nest-boxes. Where any surviving ducklings moved and got reared was also uncertain. Six common goldeneye females were radio-marked and broods color-marked to determine the movement and survival of ducklings. Due to technical problems it was not possible to radio-locate females as planned. Four females with broods were recovered by a visual search of the study area and the broods were identified by the color-marking. Other studies have shown that competition with fish for food may be an important factor when choosing rearing water. It was investigated whether fish and other factors such as water vegetation, water and broods size and the distance moved by the broods had an impact on the choice of rearing water and survival, but no associations were found. The distance females moved the broods correlated positively with broods size (p = 0.010). This may be associated with large broods have greater reproductive value than smaller ones, and that females invest more in large broods by moving further to the potentially beneficial rearing water. There was no significant difference in survival of young in age class I (0-23 days) and age class II (24-54 days), but there was considerable variation in survival between the four broods. The sample size of four females with broods makes it difficult to be certain about the results. It was noted that broods were hatched in the nest-boxes, and that ducklings reached fledging age. It is therefore likely that the provision of nest-boxes in the area have a positive effect on the common goldeneye population. More knowledge about how this interacts with predators can provide even better effect of this management measure, so that the nest-boxes are placed where they are least susceptible to predation. Fish can influence the population by reducing the food supply for common goldeneye ducklings, and it may therefore be important to ensure fish-free waters as rearing areas. The Norwegian Forestry Act and its regulations and the Living Forest standard offers opportunities to ensure that natural breeding sites for common goldeneye are preserved in the study area and in Norway in general.