Nye urbane senterdannelser i Oslo : hvor nyliberalistisk er byutviklingen?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/217828Utgivelsesdato
2014-08-21Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master's theses (ILP) [763]
Sammendrag
Masteroppgaven er skrevet på bakgrunn av profesjonsstudiet i By- og
regionsplanlegging. Temaet er dannelsen av nye sentraliteter i Oslo, i lys av den
politiske ideologien; nyliberalisme. Hovedspørsmålet er: Hva preger nye
senterdannelser i Oslo i dag? Spørsmålet er aktuelt fordi dagens sentralitetsstruktur er
under endring. Bla. fordi det har oppstått nye relasjoner mellom sentrum og
periferien, men også grunnet påståtte og sterkt kritiserte nyliberalistiske tendenser i
byutviklingen. Samlet gir underspørsmålene et grunnlag for å belyse dimensjon av
nyliberalisme i dagens byutvikling.
Metoden er et kvalitativt studie med dokument- og litteraturanalyser, samt
observasjon og registrering av eksempelområders fysiske utforming og tilbud.
Teorigrunnlaget baseres på sentralitets- og agglomerasjonsteorier og det komplekse
bildet rundt nyliberalisme og New Public Managment. Her introduseres og forklares
begreper og fremmedord.
I masteroppgaven er det blitt analysert to eksempelområder innenfor bykjernen av
Oslo hvor det foregår en massiv utbygging. Det ene er sentrum vest (Nationaltheatret
stasjon, ned mot Aker Brygge og Tjuvholmen) og sentrum øst (Oslo Sentralstasjon
med Barcode og deler av Bjørvika.) Begge møter kriteriene til sentralitet som er
tilgjengelighet, tetthet, servicetilbud og funksjonsmangfold. Funnene i oppgaven viser
en markedsstyrt og dominerende utviklingsbransje som består av nye
eiendomsstrukturer. Disse anvender virkemidler og strategier med nyliberalistiske
trekk, men som i følge drøftingen viser seg å ikke være helt forenelig med ideologien.
Kritikken er likevel berettiget på noen punkter innenfor den nyliberalistiske
dimensjonen, men ikke på politisk filosofi som helhet. Det er en annen viktig
drivkraft som påvirker sentralitetsdannelser foruten private aktører. Det er den
bærekraftige transportpolitikken som føres av staten. Den får stor uttelling i
lokaliseringsspørsmål og bidrar til den polysentriske utviklingen. Sammen utgjør
disse en synergi ved dannelsen av nye sentraliteter.