Bruk av mikrobiologiske markører i inneklima som grunnlag for vurdering og iverksettelse av tiltak i forhold til helserisiko : en undersøkelse av norske aktører i inneklimabransjen

Abstract

Bakgrunn: Inneklimabransjen omhandler en rekke små og store aktører tilbyr måling og kontroll av fukt og muggsopp i inneklima, og rådgiving og tiltak ut fra måleresultat. Denne studien er en undersøkelse av norske aktører i inneklimabransjen, som omhandler mikrobiologiske markører i inneklima og helserisiko. Temaet er komplekst med mange ubesvarte spørsmål i forhold til type og mengde mikrober som kan utløse helserisiko og metoder egnet til å avdekke helserisiko. Formål: Hensikten med studien er rettet mot eksisterende kunnskapsstatus i hvilken grad mikrobiologiske markører som muggsopp og bakterier antas å ha negative konsekvenser for helse, og hvordan dette vektlegges for vurdering av helserisiko og iverksetting av tiltak. Målet med studien er å generere en oversikt over hvordan mikrobiologiske parametre, og vurdering av helserisiko, samt tiltak, vektlegges av firmaer som driver med inneklimakontroll. Metode: Studien er gjennomført som websurvey med semistrukturert spørreskjema. Det er også gjennomført en dokumentanalyse av nettsidene til aktørene inkludert i studien. Resultat: Vurdering av inneklima, valg av målemetoder og beslutning om tiltak ble i stor grad begrunnet ut fra bygningsmessige faktorer framfor helsemessige. Fuktmåling, ofte i kombinasjon med luftmåling og overflateprøver, ble mest benyttet som målemetoder. Ved vurdering av helserisiko, ble subjektive helseplager og forverring av sykdom vektlagt i mindre grad enn faktorer som mugg, mugglukt, resultat av prøver, identifisering av sopp og fukt. Det var også variasjon mellom aktørene hvorvidt vurdering av helserisiko, inngikk som en del av inneklimakontroll, og som grunnlag for iverksetting av utbedringstiltak. De fleste aktørene vektla vitenskapelig dokumentasjon, lover, forskrifter og retningslinjer som grunnlag for vurdering av fukt og mugg i inneklima. Konklusjon: Studien viser at byggmessige faktorer vektlegges i større grad enn helsemessige faktorer ved vurdering av både inneklimaet og helserisiko. Målemetoder ble også i stor grad valgt ut fra et byggmessig fokus, hovedsakelig fuktmåling kombinert med luftprøver/overflateprøver. Vurdering av helserisiko inngikk i mindre grad som en del av inneklimakontroll, Det antas at vektlegging av byggmessige faktorer også inkluderer en indirekte vurdering av helserisiko, ettersom utbedring av fukt- og muggproblematikk i bygg vil ha positiv innvirkning på inneklimarelaterte helseplager.

Summary. Basis: The indoor climate industry deals with a variety of large and small operators, offering measurement and control of moisture and mildew in indoor climate. In addition, they provide counsel and measures based on the results from the measurements. This study is a survey of Norwegian actors in the indoor climate business, and includes microbiological markers in indoor climate quality and health risks. It is a complex topic, with many unanswered questions in regards to the type and quantity of microbes that can cause health risks, as well as methods designed to reveal these risks. Objectives: The purpose of this study is aimed at existing knowledge about, to what extent, which microbial markers such as mildew and bacteria are believed to have negative consequences for general health, and how this is assessed in the implementation of measures. This study aims to generate an overview of how microbiological parameters- and the assessment of health risks and also measures, are emphasized by companies who are engaged in climate control. Methods: The study was conducted as a web survey, with one semi-structured questionnaire. It also conducted a document analysis of the websites of participants included in the study. Results: Assessment of indoor climate quality, choice of methods of measurement and action resolves were largely motivated by structural factors rather than health. Moisture measuring, often in combination with air monitoring and surface samples were mostly used as methods of measurement. When assessing health risks, the subjective complaints and impairment of disease, was emphasized less than factors such as mildew, mildew odour, sample results and identification of fungi and moisture. There was also variation between participants whether assessment of health risks was part of indoor climate control, and as a basis for the implementation of remedial measures. Most participants emphasized the scientific evidence, laws, regulations and guidelines as a basis for assessment of moisture and mildew in indoor climate. Conclusions: The study shows that structural factors are emphasized to a greater extent than health factors in assessing both the indoor environment and health risks. Measurement methods were also largely chosen from a structural focus, mainly measurement of moisture, combined with air samples/surface samples. Assessment of health risks concluded lesser extent as part of the climate control. It is believed that the emphasis on structural factors also include an indirect assessment of health risks as renovation of moisture and mildew problems in buildings will have a positive impact on the indoor climate-related health problems.