Bruk av mikrobiologiske markører i inneklima som grunnlag for vurdering og iverksettelse av tiltak i forhold til helserisiko : en undersøkelse av norske aktører i inneklimabransjen
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/217538Utgivelsesdato
2014-08-19Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master's theses (ILP) [763]
Sammendrag
Bakgrunn: Inneklimabransjen omhandler en rekke små og store aktører tilbyr måling og
kontroll av fukt og muggsopp i inneklima, og rådgiving og tiltak ut fra måleresultat. Denne
studien er en undersøkelse av norske aktører i inneklimabransjen, som omhandler
mikrobiologiske markører i inneklima og helserisiko. Temaet er komplekst med mange
ubesvarte spørsmål i forhold til type og mengde mikrober som kan utløse helserisiko og
metoder egnet til å avdekke helserisiko.
Formål: Hensikten med studien er rettet mot eksisterende kunnskapsstatus i hvilken grad
mikrobiologiske markører som muggsopp og bakterier antas å ha negative konsekvenser for
helse, og hvordan dette vektlegges for vurdering av helserisiko og iverksetting av tiltak.
Målet med studien er å generere en oversikt over hvordan mikrobiologiske parametre, og
vurdering av helserisiko, samt tiltak, vektlegges av firmaer som driver med
inneklimakontroll.
Metode: Studien er gjennomført som websurvey med semistrukturert spørreskjema. Det er
også gjennomført en dokumentanalyse av nettsidene til aktørene inkludert i studien.
Resultat: Vurdering av inneklima, valg av målemetoder og beslutning om tiltak ble i stor grad
begrunnet ut fra bygningsmessige faktorer framfor helsemessige. Fuktmåling, ofte i
kombinasjon med luftmåling og overflateprøver, ble mest benyttet som målemetoder. Ved
vurdering av helserisiko, ble subjektive helseplager og forverring av sykdom vektlagt i
mindre grad enn faktorer som mugg, mugglukt, resultat av prøver, identifisering av sopp og
fukt. Det var også variasjon mellom aktørene hvorvidt vurdering av helserisiko, inngikk som
en del av inneklimakontroll, og som grunnlag for iverksetting av utbedringstiltak. De fleste
aktørene vektla vitenskapelig dokumentasjon, lover, forskrifter og retningslinjer som
grunnlag for vurdering av fukt og mugg i inneklima.
Konklusjon: Studien viser at byggmessige faktorer vektlegges i større grad enn helsemessige
faktorer ved vurdering av både inneklimaet og helserisiko. Målemetoder ble også i stor grad
valgt ut fra et byggmessig fokus, hovedsakelig fuktmåling kombinert med
luftprøver/overflateprøver. Vurdering av helserisiko inngikk i mindre grad som en del av
inneklimakontroll, Det antas at vektlegging av byggmessige faktorer også inkluderer en
indirekte vurdering av helserisiko, ettersom utbedring av fukt- og muggproblematikk i bygg
vil ha positiv innvirkning på inneklimarelaterte helseplager.
Summary.
Basis: The indoor climate industry deals with a variety of large and small operators, offering
measurement and control of moisture and mildew in indoor climate. In addition, they provide
counsel and measures based on the results from the measurements. This study is a survey of
Norwegian actors in the indoor climate business, and includes microbiological markers in
indoor climate quality and health risks. It is a complex topic, with many unanswered
questions in regards to the type and quantity of microbes that can cause health risks, as well
as methods designed to reveal these risks.
Objectives: The purpose of this study is aimed at existing knowledge about, to what extent,
which microbial markers such as mildew and bacteria are believed to have negative
consequences for general health, and how this is assessed in the implementation of measures.
This study aims to generate an overview of how microbiological parameters- and the
assessment of health risks and also measures, are emphasized by companies who are engaged
in climate control.
Methods: The study was conducted as a web survey, with one semi-structured questionnaire.
It also conducted a document analysis of the websites of participants included in the study.
Results: Assessment of indoor climate quality, choice of methods of measurement and action
resolves were largely motivated by structural factors rather than health. Moisture measuring,
often in combination with air monitoring and surface samples were mostly used as methods
of measurement. When assessing health risks, the subjective complaints and impairment of
disease, was emphasized less than factors such as mildew, mildew odour, sample results and
identification of fungi and moisture. There was also variation between participants whether
assessment of health risks was part of indoor climate control, and as a basis for the
implementation of remedial measures. Most participants emphasized the scientific evidence,
laws, regulations and guidelines as a basis for assessment of moisture and mildew in indoor
climate.
Conclusions: The study shows that structural factors are emphasized to a greater extent than
health factors in assessing both the indoor environment and health risks. Measurement
methods were also largely chosen from a structural focus, mainly measurement of moisture,
combined with air samples/surface samples. Assessment of health risks concluded lesser
extent as part of the climate control. It is believed that the emphasis on structural factors also
include an indirect assessment of health risks as renovation of moisture and mildew problems
in buildings will have a positive impact on the indoor climate-related health problems.