Effekt av tetthet på tilvekst, beiteaktivitet og vegetasjonsbruk hos sau

Abstract

I Norge er sauen det viktigste husdyret i utmarka, både målt i antall dyr og fôrenheter høstet. Siden det meste av lammeveksten skjer på utmarksbeitet er det avgjørende for å få et godt produksjonsresultat å kunne utnytte beitet best mulig. Ikke minst er det viktig å tilpasse beitebelegget slik at en sikrer en god tilvekst gjennom beitesesongen. Formålet med denne oppgaven er å vurdere effekten av to ulike tettheter på lammetilveksten og søyenes vektutvikling i beitesesongen. Videre, dersom det er konkurranse om beitegrøda, vurdere om dyrene kan kompensere for dette ved endret beiteatferd eller vegetasjonsbruk. Studiet ble gjennomført i Hol kommune i Buskerud fylke, sommeren 2013. Det inngjerdede forsøksområdet på 2,7 km2 ble opprettet i 2002 og er delt inn i ni hegn med så likt areal og vegetasjonsfordeling som mulig. Forsøksdyrene var fordelt i seks hegn. I tre hegn har dyretettheten ligget rundt 80 dyr per km2 (høy tetthet), mens i de tre andre hegnene har tettheten vært rundt 25 dyr per km2 (lav tetthet). Alle dyrene, av rasen Norsk kvit sau, ble veid ved slipp og sanking. Dyrene ble observert i fire perioder spredd ut over beitesesongen. Aktivitet og vegetasjonsbruk av tilfeldig utvalgte søyer ble daglig observert ved hjelp av fokaldyrmetoden. I tillegg ble aktivitet og vegetasjonsbruk av alle dyrene (søyer og lam) innen synsvidde registret ved faste intervall ved hjelp av skanmetoden. Lam ved høy tetthet hadde lavere daglig tilvekst enn lam ved lav tetthet, mens tetthet ikke påvirket søyenes vektutvikling. Resultatene tyder på at det er beitekonkurranse ved høy tetthet og at lammene er spesielt utsatt. Jeg forventet derfor å se endring enten i aktivitet og/eller i vegetasjonsbruk. Det ble ikke funnet noen effekt av tetthet på beite- og drøvtyggeaktivitet, verken hos søyer eller lam. Lammene økte både beite- og drøvtyggetiden utover i beitesesongen som en naturlig følge av utviklingen av deres fordøyelsessystem og dermed beitekapasiteten. Generelt ble godt beite, som utgjorde rundt to tredjedeler av beitearealet, mest brukt. Vegetasjonsbruken ble imidlertid ikke påvirket av tetthet, men søyene prefererte svært godt beite, og unngikk mindre godt beite. Det var videre en tydelig tendens til klarest preferanse for svært godt beite ved lav tetthet. Søyene er konkurransesterke og klarte å opprettholde vektene selv ved høy tetthet. Lammene rammes hardest og var ikke i stand til å kompensere for konkurransen ved å endre beitebruk og aktivitet. Resultatene er basert på data fra ett år og få dyr var med i forsøket.