dc.contributor.author | Greeny, Helene Hovbøl | |
dc.contributor.author | Karlsen, Nancy-Ann | |
dc.date.accessioned | 2014-08-15T11:24:45Z | |
dc.date.available | 2014-08-15T11:24:45Z | |
dc.date.copyright | 2014 | |
dc.date.issued | 2014-08-15 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/217342 | |
dc.description.abstract | Helsetjenester er en grunnpilar i den norske velferdsstaten. Helserelaterte problemstillinger har en fremtredende plass i offentlige debatter, både i forbindelse med helsesektoren generelt og helseforetakene spesielt. Media har i stor grad fokusert på helseforetakenes underskudd, uklare finansierings- og ansvarsforhold og ventelisteproblematikk. I 1997 ble innsatsstyrt finansiering (ISF) implementert i norsk spesialisthelsetjeneste. Finansieringssystemet innebærer at deler av sykehusenes inntekter gjøres direkte avhengig av aktiviteten i de ulike helseforetakene. Innsatsstyrt finansiering ble innført med det formål å gi helseforetakene insentiver til økt produktivitet og reduserte ventelister. Oppgaven tar sikte på å undersøke hvordan finansieringssystemet har påvirket organiserings- og styringssystemene i spesialisthelsetjenesten, med hovedvekt på mål, kontroll av den medisinske kodingen og utilsiktede konsekvenser.
For å undersøke hypotesene og besvare forskningsspørsmålet har vi benyttet oss av kvalitativ forskningsmetode. Datainnsamlingen har fortrinnsvis blitt gjort gjennom 16 dybdeintervjuer av ansatte i ulike posisjoner i helsesektoren, samt noe skriftlig materiale i form av offentlige dokumenter, rapporter og ulike mediesaker. På den kvalitative innholdsanalysen har vi valgt å bruke analytisk induksjon og koding.
Oppgavens funn tyder på at helsesektoren har en utfordring i forhold til å kommunisere og utarbeide gode mål rettet mot kvaliteten i pasientbehandlingen, ettersom produktivitet og økonomiske mål per i dag får mye oppmerksomhet. Våre funn tyder videre på at kvaliteten på den medisinske kodingen ikke er tilstrekkelig. Hovedårsakene ser ut til å være at legene ikke prioriterer å vektlegge dette i sin arbeidshverdag, samtidig som kvaliteten på interkontrollen varierer mellom helseforetakene. Oppgavens funn indikerer også at finansieringssystemet kan få utilsiktede konsekvenser for spesialisthelsetjenesten, ettersom det ligger økonomiske insentiver i systemet som kan bidra til å vri oppmerksomheten bort fra sykehusenes hovedmål. Det har imidlertid vist seg vanskelig å fastslå hvor omfattende vridningseffektene er. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norwegian University of Life Sciences, Ås | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Samfunnsøkonomi: 212 | nb_NO |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800 | nb_NO |
dc.title | Aktivitetsbasert finansiering : en studie av hvordan innsatsstyrt finansiering har påvirket spesialisthelsetjenesten i Norge | nb_NO |
dc.title.alternative | Activity-based financing : a study of how activity-based financing has influenced the specialized health services in Norway | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 103 | nb_NO |
dc.description.localcode | M-ØA | nb_NO |