| dc.description.abstract | Melkeroboter produserer store mengder datamateriale av høy kvalitet, som har potensial til bruk i avlsarbeid for melkeku. Hensikten med disse analysene var å bruke melkerobotdata fra en Lely melkerobot på Jønsberg videregående skole, for å sammenligne laktasjonskurver, vektkurver, melkekvalitet og melkeatferd hos tre ulike genetiske grupper. De tre gruppene besto av to seleksjonslinjer av Norsk Rødt Fe (høylinja og frisklinja), samt en gruppe gamle norske kuraser. Datasettet inneholdt observasjoner på 49 kyr fra første til sjette laktasjon.
Indirekte seleksjon førte til signifikante forskjeller i melkemengde, vekt, melkemengde/bokstid og konduktivitet for høyre framspene mellom de tre gruppene. Konduktivtet på de tre andre spenene, samt bokstid, melketid, behandlingstid, melkestrøm, melkeintervall og andel mislykkede melkinger var ikke signifikant forskjellig. Høylinja som blir selektert for proteinytelse, viste seg å være mer effektive i melkeroboten, hadde høyest melkeytelse og mistet mer vekt i topplaktasjon. Frisklinja som blir selektert for lav mastitt frekvens hadde flatere laktasjonskurve og en tendens til mindre variasjon i konduktivitet. Gammelrasekyr som ikke er blitt avlet for produksjonsegenskaper i så stor grad som Norsk Rødt Fe, var mindre effektive i melkeroboten og hadde en tendens til lenger behandlingstid og høyere andel mislykkede melkinger. | nb_NO |
