| dc.description.abstract | Sammendrag
Hensikten med denne oppgaven var å finne ut om vulkanaske i kontakt med sjøvann kan frigjøre næringsstoffer, som er biotilgjengelige og kan føre til en algeoppblomstring i havet. Dette er av interesse på grunn av algenes opptak og mulige lagring av karbon i havet.
På vulkanaske (<2 mm) fra Grimsvötn på Island ble det utført en operasjonelt definert metode på 6 trinn kalt sekvensiell ekstraksjon for å undersøke biotilgjengeligheten av ulike grunnstoff. Dekomponering av siktede askefraksjoner (0-63, 63-90, 90-212, 212-600, 600-1000 og 1000- 2000 µm), ble foretatt for å undersøke om de ulike fraksjonene inneholdt ulike mengder næringsstoffer. Dekomponeringen for totalbestemmelse ble foretatt ved bruk av salpetersyre, 250⁰C og mikrobølgeteknikken på Milestone Ultraclave®, og den kvantitative bestemmelsen av grunnstoffene (Co, Cu, Fe, Mn, Si, Zn og P) som kan virke begrensende på algevekst i havet, ble utført på Perkin Elmer Optima 5300 DV. En CHN-analyse ble også utført for å finne ut om asken inneholdt noe nitrogen, som også kan virke begrensende på vekst. For videre å undersøke struktur og gjennomsnittlig innhold av næringsstoffer på overflaten til asken ble SEM benyttet.
Grønnalgen Tetraselmis suecica ble benyttet i in vitro dyrkningsforsøk, hvor ulike mengder aske (0,8, 1,6 og 8,0 g) av ulike fraksjoner (<63 µm og <2 mm) ble tilsatt direkte i algerør (330 ml), eller var i kort kontakt med saltvannet, som ble benyttet videre i forsøket. Lysintensiteten, temperatur og CO2 tilgang ble holdt tilnærmet konstant gjennom hele forsøket (henholdsvis 200 μmol fotoner m-2s-1, 23 ⁰C og 1 %) og veksten ble målt som celletall, turbiditet og tørrvekt.
Det ble totalt sett løst ut mest Fe>Si>Mn>P>Zn>Cu> Co for den sekvensielle ekstraksjonen, rekkefølgen holder seg tilnærmet lik både for dekomponering med HNO3 og HF. Andelen som er reversibelt bundet og mulig biotilgjengelig er liten (4 % Mn, 4 % Si, 9 % Zn, 11 % P, 0,2 % Fe, 8 % Cu, and 3 % Co). Den minste størrelsesfraksjonen inneholdt en noe høyere konsentrasjon enn resten. Asken ble vist å ikke inneholde nitrogen. Analysen i SEM viste at selv om morfologi og størrelse er ulik, så er overflatekomposisjonen tilnærmet homogen.
Dyrkningsforsøk gav varierende resultater, grunnet stor usikkerhet i målemetodene på grunn av asketilsetningen. En tilsetning av aske vil både påvirke målinger av turbiditet og tørrvekt, samt til dels celletelling, da en nøyaktig telling vanskeliggjøres ytterligere av asken. Men det ble vist en signifikant forskjell i vekst i forhold til tid, for prøver i forhold til blank, i et av forsøkene. Noe som tyder på at asketilsetning til alger kan frigjøre tilstrekkelig med biotilgjengelige næringsstoffer for å skape en algeoppblomstring, og dermed føre til et opptak av CO2. (Hvor stort et slikt opptak kan være, og om det vil ha en effekt på det globale klimaet ble ikke undersøkt her.) | no_NO |
