| dc.description.abstract | Migration constitutes both physical and mental challenges to health. Although Norway is ranked as a country with a high standard of living (United Nations Development Program, 2011), social inequalities generate disparities in health within the population. These inequalities exist between social classes, ethnic groups and gender. The process of migration (not necessarily voluntarily), belonging to a minority group, and being female; - can within the context of health inequalities be viewed, as determinants of health and indicate that immigrant women are a vulnerable group. The scope of this study is to explore how physical activity, within the context of salutogenesis, can promote general resistance resources (GRR) and sense of coherence (SoC) among immigrant women. The informants in this study are immigrant women taking part in physical activity at a women-only fitness centre in Oslo. Activities at the fitness centre are organized in a manner designed to lower the physical, social and cultural barriers for participation in physical activity. Through 6 qualitative interviews, participant observation and conversations with immigrant women at the fitness centre, - their lived experiences and perceptions of the physical and social activities they participate in, will be explored in a salutogenic framework. The majority of the women participating in this study perceived the activities they took part in as physically, socially and culturally accessible. The activities facilitate a sense of community within a group. For many of the women, the centre provides a sanctuary away from everyday struggles, - where they can take part in activities which seems comprehensible, manageable and meaningful. Participation benefits not only the physical and the psychological health of the women, but also facilitates psychosocial well-being. General resistance resources such as language, knowledge, social support, a healthy lifestyle and confidence are strengthened. Among many of the women, the physical and social activities they participated in represented a breathing space, where they enjoy pleasure and amusement. Perhaps this isolated sphere, where life is considered comprehensible, manageable and meaningful, can promote and strengthen immigrant women’s sense of coherence, and give meaning to life. Å immigrere til et fremmed land innebærer store forandringer i ens livsverden og kan by på både fysiske og psykiske belastninger for helsen. Norge er rangert som et godt land å leve i (United Nations Development Program, 2011), allikevel skaper sosiale ulikheter forskjeller i befolkningens helsetilstand. Forskjellene eksisterer spesielt mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Å innvandre til et ukjent land, å tilhøre en etnisk minoritet og å være kvinne; - kan i sammenheng med sosiale ulikheter, være determinanter for helsen, og indikerer at kvinnelige innvandrere utgjør ei spesielt utsatt gruppe. Studiens målsetning er å undersøke hvordan fysisk aktivitet i et salutogent perspektiv kan bidra til å styrke generelle motstandsressurser(GMR) og på denne måten fremme opplevelse av sammenheng (OAS) i tilværelsen blant innvandrerkvinner. Utvalget i denne studien er innvandrerkvinner som deltar i fysisk aktivitet på et helsekvalifiserende senter i Oslo. Aktiviteten er organisert som et lavterskeltilbud og er kun for kvinner. Gjennom 6 kvalitative forskningsintervjuer, deltakende observasjon og samtaler på senteret, - blir kvinnenes opplevelser og erfaringer med de fysiske og sosiale aktivitetene de deltar i, utforsket i forhold til generelle motstandsressurser og opplevelse av sammenheng. Det helsekvalifiserende senteret oppleves som et meningsfullt sted. Terskelen for deltakelse i fysiske og sosiale aktiviteter oppfattes som lav, og gir kvinnene en følelse av tilhørighet til et styrkende fellesskap. Informantene anser hovedutbyttet til å være at deltakelse genererer psykisk og sosialt velvære. Generelle motstandsressurser som språk, kunnskap, sosial støtte, helsefremmende atferd og selvtillit er styrket. Med tanke på den styrkede fellesskapsfølelsen, kan det helsekvalifiserende senteret oppfattes som annerledes, sammenliknet med andre og mer ordinære treningssenterkjeder. For mange av kvinnene representerer aktivitetene et pusterom som bidrar til glede og fornøyelse i hverdagen. Deltakelse i aktiviteter på senteret kan representere en sfære hvor livet oppfattes som begripelig, håndterbart og meningsfullt – og på denne måten kan kvinnenes deltakelse i aktiviteter på senteret fremme og styrke opplevelse av sammenheng i tilværelsen. | no_NO |
