| dc.description.abstract | Forsøket dokumenter effekten av foryngelse ved total nedskjæring på 22 vanlige grøntanleggsarter. Et elleve år gammelt buskfelt ble skåret ned til to stubbehøyder, og gjenvekst, dekkevne og konkurranseevne mot ugras ble registrert gjennom en vekstsesong. Ugrasarter i forsøksfeltet ble identifisert, og det ble anslått antall individer av de ulike artene. Alle artene i forsøket tålte nedskjæringen, men det var store variasjoner i forhold til forsøksartenes vokseform, brytingspunkt og evne til gjenvekst. Det ble bare funnet små forskjeller som følge av ulik stubbhøyde. De fleste fikk flere skudd ved høy skjæring, mens lav stubbhøyde stimulerte til flere skudd fra basis, hvilket gir et godt utgangspunkt for tette
busker. Dette tyder på at lav stubbhøyde gir tette busker med en naturlig vokseform, og at dette er en god foryngelsesmetode for flere av forsøksartene. Buskenes utseende har hos enkelte arter endret seg dramatisk. Busker som før nedskjæringen hadde en treaktig vokseform vil bruke flere år på å gjenopprette denne. Hos
enkelte arter var gjenveksten og forgreiningen meget god, slik at buskfeltet hadde oppnådd sin opprinnelige form i løpet av sesongen. Studien har vist at det er stor forskjell på buskslagenes
dekkevne etter nedskjæring. Typisk for de buskslagene som dekket godt etter en sesong var god dekkevne før nedskjæringen og rask tilvekst etter beskjæring for eksempel arter som
setter rotskudd slik som Spiraea media ‘Finn’ E og Sorbaria grandiflora ‘Maia’ E. Foryngelsen hos sistnevnte skjedde i hovedsak fra rotskudd, og det var ganske få stammeskudd hos denne arten. Flere felt oppnådde en svakere dekningsgrad som følge av nedskjæringen. Sen tilvekst var tydelig hos flere av artene som også hadde brukt lang tid på å etablere seg etter planting. Alle buskslagene som dekket dårligst i løpet av forsøket hadde
noen problemer i foregående sesong. Enkelte av feltene var preget av utgang på grunn av intern konkurranse eller sykdom. Ugrasforekomsten hadde tydelig sammenheng med dekkevnen, og det var også en klar sammenheng mellom ugrasproblemer før og etter nedskjæringen. Eksempelvis hadde Sorbus koehneana fk Ås E svært høy andel av kraftige lignoser i tilegg til mye frøplanter og urter, og disse dominert feltet.
Metoden som er presentert gjennom dette forsøket krever lite kompetanse av den som utfører nedskjæringen. Men det stilles desto større krav til en grundig faglig vurdering av buskfeltets tilstand før man beslutter om det er egnet for nedskjæring og vurdere behovet for å iverksette
eventuelle tiltak for ugrasbekjempelse etter nedskjæring. Det ble registrert 121 ulike ugrasarter i forsøksfeltet, hvorav halvparten var fremmede arter. Det ble funnet mange bærproduserende arter, men også enkelt individer av typiske ugrasaktige lignoser slik som alm som hadde få men kraftige individer. Bringebær og kveke opptrådde i enkelte felt i store kolonier. 9 forsøksarter hadde spredt seg generativt, av disse utpekte Lonicera involucrata seg med mange og tildels store individer. Arten fremstår svært
spredningsdyktig og med stor konkurranseevne overfor annen vegetasjon. In this thesis the effect of renewal pruning by coppicing on 22 commonly used deciduous shrubs is documented. An eleven year old shrubbery was cut down to two different stem heights, regrowth and groundcoverage was registered throughout one season. Weed species were identified, and the amount of weeds was assessed. All the species tolerated hard pruning, but there were some differences in regrowth, shape and position of new shoots. The results showed minor differences as a result of cutting at different stem heights. From low stem height most of the shrubs set more basal shoots and the total amount of shoots was usually lower compared to those with higher stems. This shows that low stem height produces dense shrubs with a natural appearance, and is a good way to rejuvenate several of the species. The appearance of the shrubs has for some species changed radically.
The canopy of shrubs that had a treelike shape will need years to recover their shape. For some species the regrowth was good and the shrub had regained its typical shape during the first season. The study showed that differences in ground cover ability after renewal pruning. Typical for the species that covered well during the first season was good coverage before pruning and a quick regrowth during early summer e.g. surculose species like Spiraea media ‘Finn’ E and Sorbaria grandiflora ‘Maia’ E. Regrowth of the latter shoots was dominated by root suckers whereas the stems produces only a few new shoots.
Reduction in ground cover ability due to the pruning seemed to be a consequence of poor growth in some of the species, which was also the case in the establishment phase. Furthermore fields with the poorest ground cover had problems prior to pruning due to internal competition or pests. The presence of weed depended on the situation both before and after pruning. Sorbus koehneana fk Ås E was invaded with weeds prior to pruning, and the consequences was devastating for this field due to several specimens of competitive lignoses in addition to seedlings and different herbs, whom dominated the planted area. Renewal pruning by cutting almost down to the ground can be performed with a low degree
of knowledge. But there will be even greater demand for a thorough competent assessment of the situation before deciding whether to initiate the pruning and if any weed control measures should be taken. 121 different weed species were registered in the field, approximately 50 % of these was alien species. Several berry-producing species were found, and some typically weed lignoses like Ulmus glabra had few but strong individuals, Rubus idaeus and Elytrigia repens formed colonies in some field. 9 of the experiment species had dispersed by seeds, of whom Lonicera involucrata occurred in high numbers and some of the plants were rather tall. This species was able to disperse and grow in shade and was competitive against other plants. | no_NO |
