| dc.description.abstract | Vi har lang tradisjon for jordbærproduksjon her i landet. Jordbærforbruket øker, likevel er antall jordbærprodusenter halvert de siste ti årene. Det er hovedsakelig to ting som gjør det vanskelig å være jordbærprodusent i Norge i dag; Den økte importen er hovedårsaken, i tillegg er selvplukk erstattet med innleid arbeidskraft. Vellykkede produsenter i utlandet kombinerer ofte friland, tunnel og veksthusproduksjon. Vi må også tenke nytt.
I denne sammenheng har jeg arbeidet med å utrede en alternativ metode for veksthusproduksjon av jordbær. Erfaring fra helårsproduksjoner her i landet har lært oss at variable kostnader som arbeid og energi er de største økonomiske utfordringene. Som et ledd i energisparingen er lysintensiteten redusert med tilnærmet 50 % fra tidligere anbefalinger. LED (light emmiting diodes) er også introdusert i produksjonen. Fremtidens LED rammer kan redusere energiforbruket til belysning. Plantene er dyrket i NFT (nutrient film technique), et system som tillater høy plantetetthet, og har høyt avlingspotensial.
I tidsrommet september 2009 til april 2010 ble det utført to forsøk med jordbær i Senter for Klimaregulert Planteforskning ved UMB. Remonterende jordbær Fragaria ananassa Dutch. `Ria´ ble dyrket i tre ulike lysklima; HPS (100μmol m-2 s-1), LED (91μmol m-2 s-1) og MIX (HPS+LED)( 121μmol m-2 s-1). Det ble foretatt kvantitative studier av vegetativ og generativ vekst, og kvalitetsanalyse av bærene (kjemiske egenskaper, fytokjemikalinnhold og antioksidantaktivitet).
Erfaringer fra høstforsøket viste at riktig gjødsel, og rensing av næringsløsning er avgjørende for å lykkes med en slik produksjon. Dette forsøket var et viktig ledd i utviklingen av produksjonsmetoden. Næringsløsningen ble derfor biologisk renset i vårforsøket.
MIX gav best vekst og høyest avling i begge forsøkene. Tørrvekten av hele planten i MIX var 38 og 13,6 % høyere enn LED og HPS om høsten. HPS produserte bær med høyest sukker, syre og tørrstoffinnhold - lavest pH og mørkest farge. Total fenoler, monomere anthocyaniner og antioksidantaktivitet var også høyest i HPS. C-vitamin innholdet var imidlertid høyest i MIX.
Forskjellen i totaltørrvekt var enda tydeligere om våren; MIX hadde 101,7 og 86,3 % høyere tørrvekt enn LED og HPS. Rotveksten økte med henholdsvis 287, 257 og 86 % i MIX, LED
8
og HPS sammenlignet med høstforsøket. MIX avlet 655g/0,5m2/uke, etterfulgt av HPS 442 g/0,5m2/uke og LED 384 g/0,5m2/uke.
Om våren produserte HPS bærene med høyest sukker, syre, farge og tørrstoffinnhold. C-vitamin, total fenoler og antioksidantaktiviteten var også høyest i dette lysklimaet. Anthocyanininnholdet var høyest i MIX. Det var kun små forskjeller i kvalitet mellom MIX og HPS, LED lå noe lavere. Verdien for alle kvalitetsparametrene økte om våren.
Lyskvaliteten påvirker både vekt – og kvalitet hos jordbær. Mørkerødt lys fra HPS lampene virket positivt på blomstring, og bidro samtidig til en fordelaktig morfologi som bedret lystilgangen i bærsjiktet. Det var god vekst også under LED, men den vertikale spredningen av lyset gav dårlige lysforhold rundt bærene, og bladene viste tegn til opphoping av assimilater. Kombinasjonsbelysning (MIX) gav det beste resultatet. Kvaliteten ble sterkt påvirket av sesong. | en_US |
