Optimalisering av løsninger for distribusjon av fersk, kjølt laks

Abstract

Formålet med oppgaven var å optimalisere løsninger for opprettholdelse av kjølekjede for laks. I samsvar med dette ble det også foretatt en kartlegging av kjølekjeden og det ble vurdert om en temperaturindikator kan benyttes for å kontrollere opprettholdelse av kjølekjeden.

Forsøkene ble utført med prerigor-filetert oppdrettslaks fra Bremnes Seashore sitt produksjonsanlegg for fisk. I delforsøk 1 og 2 ble temperatur i bunnen av fiskekassene og inne i fiskene registrert ved bruk av ulike mengder tørris og ulike løsninger på pappemballasje. Det var tre ulike emballasjeløsninger på papp som ble testet. Den første emballasjevarianten bestod av en liten pappkasse med to isolerende papplag på toppen, som skilte fisken og kjølemediet fra hverandre. Tørrisen ble plassert mellom de to isolerende papplagene. Den andre emballasjevarianten bestod av en stor pappkasse med ett isolerende papplag på toppen som var noe tynnere enn i papplaget i den første emballasjevarianten. Tørrisen ble også plassert mellom de to isolerende papplagene. Den tredje emballasjevarianten bestod av en stor pappkasse med en egenutviklet løsning for oppbevaring av tørris i den ene enden av fiskekassen. Mellom fisken og tørrisen var det en tynn skillevegg av papp. Resultatene viste at 400 g tørris pr. kg fisk ga mer frosset fisk og lavere temperatur i bunnen av fiskekassene enn ved bruk av 200 g tørris pr. kg fisk. Emballasjeløsningen i den store pappkassen med to isolerende papplag ga best kjøling av fisken ved oppbevaring på kjølelager i 15 timer.

I delforsøk 3 ble det utarbeidet en teoretisk oversikt over distribusjon av forløpet for prerigor-filetert laks fra Salmon Brands. Teoretisk kartlegging av distribusjon av laksen viste at frakttid, distributør, temperatur hos distributører og på kjølelager ved meierier og frakt av fiskekasser på pall eller som singelkasser, varierte avhengig av hvilken destinasjon fisken ble sendt til.

I delforsøk 4 ble det valgt ut fire destinasjoner for å teste om intakt kjølekjede, dvs. på 4 °C. Dette ble kontrollert gjennom å legge temperaturloggere i fiskekassene, som registrerte temperatur under distribusjon. Parallelt ble det også lagt inn temperaturindikatorer, som slo ut ved brudd på kjølekjede, utenpå og inne i hver av fiskekassene. Ved distribusjon av de fire kjølekjedene ble det registrert brudd i kjølekjeden til Oslo, Ålesund og Stavanger, mens til Nord-Norge var kjølekjeden intakt. Resultatene fra temperaturindikatorene viste overensstemmelse med temperaturloggerne.

I delforsøk 5 ble fiskekasser bestående av isoporemballasje med gelis og pappemballasje med tørris plassert ulike steder på pall. Plassering av pappkasse i midten av pallen resulterte i temperaturer fra -0,8 til -0,5 °C på overflaten av fisken. Temperaturen på overflaten av fisken i isoporkasse i midten av pallen lå på 0,8 til 2,0 °C. Ved plassering på toppen av pall var temperaturen på overflaten til fisken i pappkassen og isoporkassen på henholdsvis -0,5 til 1,2 °C og 2,3 til 2,5 °C. Pappemballasje med tørris resulterte i lavere temperatur på overflaten av fisken i forhold til isoporemballasje med gelis. Temperaturmålingene viste at i både isoporemballasjen og pappemballasjen var det kassen i midten av pallen som ga lavest temperatur på utsiden av fiskekassen. Det var også en signifikant forskjell i temperatur på utsiden av fiskekassene.

The purpose of this thesis was to optimize solutions for maintenance of the cold chain for salmon. In accordance with this, a study of the cold chain was carried out and it was considered whether a temperature indicator can be used to control the maintenance of the cold chain.

The present study was conducted with pre-rigor filleted farmed salmon from Bremnes Seashore`s production plant for fish. In part 1 and 2 of the experiment, the temperature at the bottom of the boxes and inside the fish was recorded when using different amounts of dry ice and various solutions of cardboard packaging. Three different packaging of cardboard where tested. The first packaging consisted of a small cardboard box with two insulating layers of cardboard on top, which separated the fish and the refrigerant from each other. The dry ice was placed between the two insulating layers of cardboard. The second packaging consisted of a large cardboard box with two insulating layers on top which was slightly thinner than the insulating layers in the small box. The dry ice was also placed between the two insulating layers of cardboard. The third packaging consisted of a large cardboard box with a solution for storage of dry ice on one end of the cardboard box, developed by us. Between the fish and the refrigerant there was a thin layer of cardboard. The results showed that 400 g of dry ice per kg of fish resulted in more frozen fish and lower temperature in the bottom of the boxes than the use of 200 g of dry ice per kg of fish. After storage for 16 hours the large cardboard box achieved the best cooling of the fish because of the design and size of the box.

In part 3 of the experiment a theoretical overview of the distribution of pre-rigor filleted salmon from Salmon Brands was developed. Theoretical mapping of the distribution of salmon showed that time of carriage, distributor, temperature during carriage, temperature during storage at dairies and transport of boxes on whole pallets or as single boxes varied depending on destination.

In part 4 of the experiment four destinations were selected to test if the cold chain was intact, i.e. at 4 ° C. This was controlled by adding temperature loggers to the boxes, which recorded temperature during distribution. In parallel, temperature indicators which registered break in the cold chain, were also placed inside and outside of the boxes. During distribution of the four cold chains, break in the cold chain to Oslo, Ålesund and Stavanger was recorded, while the cold chain to the north of Norway was intact. The results from the temperature indicators were in accordance with the temperature loggers.

In part 5 of the experiment polystyrene boxes (EPS) with gelice and cardboard boxes with dry ice were placed at different places on pallets. Location of the cardboard box in the middle of the pallet resulted in a temperature range from -0,8 to -0,5 °C on the surface of the fish. The temperature on the surface of the fish in the polystyrene box in the middle of the pallet was 0,8 to 2,0 °C. When placing the boxes on top of the pallets, the temperature on the surface of the fish in the cardboard box and the polystyrene box was -0,5 to 1,2 °C and 2,3 to 2,5 °C. Cardboard box with dry ice resulted a lower temperature on the surface of the fish compared to polystyrene box with gelice. In both polystyrene boxes and cardboard boxes, temperature measurements showed that the lowest temperature on the surface of the fish was reached when the boxes were placed in the middle of the pallet. The results showed that it was a significant difference in temperature on the outside of the boxes.