Vannkvalitet ved slakting

Abstract

Sammendrag Det stilles stadig strengere krav til fiskevelferd og produktkvalitet ved produksjon av oppdrettsfisk. For å imøtekomme dette er kvaliteten på vannet fisken holdes i av stor betydning og det er viktig at fisken gis god vannkvalitet så lenge den er i livet. I den forbindelse ble vannkvaliteten undersøkt på et lakseslakteri ved fire ulike punkter i slaktelinjen; i ventemerd, i trengt ventemerd, i kjøletank og i ensretterkar. Videre ble det tatt ut fisk for blodprøver, måling av kjernetemperatur og rigorutvikling fra fem ulike punkter i slaktelinjen; fra ventemerd, trengt ventemerd (like ved pumpe), etter levendekjøling, etter ensretterkar og etter elektrisk bedøver. Resultatene fra vannkvalitetsundersøkelsen viste at vannkvaliteten i ventemerdene var god. Alle de registrerte vannkvalitetsparameterne for ensretterkaret lå innenfor anbefalte grenseverdier for god fiskevelfred. I kjøletanken forringes vannkvaliteten gjennom en produksjonsdag, vist ved økt mengde suspendert stoff (SS) og økt konsentrasjon av karbondioksid. SS konsentrasjonen oversiger anbefalte grenseverdier for laksefisk, mens konsentrasjonen av karbondioksid ble funnet å ligge innenfor «tålbart» nivå for laks. Som følge av økt CO2 ble pH i kjøletanken redusert, men den falt ikke under anbefalt pH nivå for laksefisk. Videre ble det funnet store variasjoner i oksygenmetningen i kjøletanken som til tider lå svært høyt (259 %). Temperaturen i kjøletanken lå høyere enn anbefalt nivå for levendekjøling av fisk, men var innenfor foretrukket temperaturintervall for Atlantisk laks. Blodanalysen viste en endring i syrebasebalsansen hos laks fra uttakene; etter levendekjøling, etter ensretterkar og etter bedøver. Høyest konsentrasjon av PCO2 (partialtrykk av karbondioksid), TCO2 (total karbondioksid) og HCO3- ble funnet hos laks fra levendekjøling, etterfulgt av laks fra ensretterkar og etter bedøver. Dette tyder på endring i syrebasereguleringen hos fisken som følge av respiratorisk aktivitet og stress. Lavest blod-pH ble funnet hos laks fra levendekjøling og etter bedøver. Det var ingen signifikante forskjeller i blod-pH mellom noen av gruppene. Derimot viste alle gruppene en lavere blod-pH i forhold til hva en normalt kan forvente hos en ustresset laks. Dette tyder på at fisken var stresset allerede i ventemerdene. Laks fra kjøletank viste også endringer i ionebalansen, som hadde høyest Na+ konsentrasjon sammenlignet med de andre uttakene og noe redusert K+ konsentrasjon sammenlignet med de to ventemerdgruppene. Økningen i Na+ er et ytterligere tegn på stress hos laksen fra kjøletanken. Videre lå glukosenivået hos laks fra kjøletanken 25 % over basalnivået for glukose hos uthvilt laks. BE (baseoverskudd) underskuddet var størst hos gruppen fra ventemerd og trengt ventemerd, mens underskuddet var noe redusert for de tre 2 etterfulgte gruppene. Redusert BE for disse gruppene har en direkte sammenheng med økt konsentrasjon av HCO3- i blodet. Det var ingen signifikante forskjeller i konsentrasjonen av hematokrit og hemoglobin mellom noen av gruppene, men konsentrasjonen av hematokrit og hemoglobin ligger for alle gruppene under normal referanseområde til voksen, frisk Atlantisk laks. Det ble funnet forskjeller i pre-rigortid mellom de fem ulike gruppene. Potensiell pre-rigortid for de to ventemerdgruppene var i underkant av 20 timer, mens den for laksen fra levendekjøling ble redusert til 4 timer. Potensiell pre-rigortid for gruppen etter ensretterkar var på 9 timer, mens den for gruppen etter bedøver var på 8 timer. Det kritiske punktet i slaktelinjen er kjøletanken. Levendekjølingen senket temperaturen på fisken, men med så rask inntreden av rigor som ble registrert hos laks i fra kjøletanken, forsvinner mye av hensikten med levendekjølingen. Derimot melder mange næringsaktører om at kjøling av fisk er vanskelig etter at levendekjøling ble faset ut og flere ønsker å tilbakeføre levendekjøling. En jevnere tilsetning av hydrogenperoksid og/eller økt vannutskiftning i levendekjølingskaret vil bedre fiskevelferden under kjøling og mest sannsynlig gi en lengre per-rigortid. I lukket brønnbåttransport vil pH i brønnvannet reduseres som følge av akkumulering av CO2 fra fisken. Ved ankomst til slakteriet blir fisken overført i ventemerder, der pH i sjøvannet vil være høyere enn det pH er i transportvannet. I den forbindelse ble det utført et forsøk om hvorvidt en rask pH-økning kan ha negative effekter på laks og om en mulig NH3 giftighet ville oppstå. Laks ble overført til to tanker; Tank 1 (tetthet 10,4 %) og Tank 2 (tetthet 12,4 %) med 10 fisk i hver tank. Etter 4 timer simulert lukket brønnbåttransport ble fisken overført til Tank 3 med god vannkvalitet og høyere pH. Atferdsregistreringer av fisken ble dokumentert før og etter overflytting til Tank 3. Atferdsregistreringene tyder ikke på negativ virkning av rask pH-økning på laks ved overføring fra Tank 1 (pH 6,7) og Tank 2 (pH6,6) til Tank 3 med pH 8. Laksen responderte positivt på overflytting til tank med bedre vannkvalitet, der den kviknet til. Resultatet antyder at overføring av laks fra brønnbåt til ventemerd ikke vil medføre fare for NH3-forgiftning, sett ut fra disse forsøksbetingelsene.