Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSandstø, Tirill
dc.contributor.authorWesche, Tone Fossland
dc.date.accessioned2014-02-13T12:31:09Z
dc.date.available2014-02-13T12:31:09Z
dc.date.copyright2013
dc.date.issued2014-02-13
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/189047
dc.description.abstractJordens klima reguleres av den globale energibalansen som påvirkes av jordens interne dynamikk og gjennom ytre påvirkning. På grunn av menneskeskapte drivhusgasser øker drivhuseffekten og det skjer en oppvarming av jorden. Konsekvensen av dette er en endring i det globale forventede værmønsteret, definert som klimaendringer. Dette fører også til endringer i det regionale værmønsteret. Virkningene av klimaendringene i Norge er blant annet økt gjennomsnittlig årsnedbør og økning i antall ekstreme nedbørshendelser. Dette forventes å øke betydelig i framtiden. Økt nedbør, større spissintensiteter og urbanisering fører til større utfordringer med overvann i tettbygde strøk. Overflateavrenningen øker i volum og intensitet da andel tette flater øker, noe som igjen bidrar til forurensning av overvann. Konsekvensene for samfunnet er økt fare for oversvømmelse, økt volum og forurensningspåkjenning på resipient og kapasitetsproblemer for avløpssystemene. For å oppnå en klimatilpasset overvannshåndtering bør overvannet håndteres lokalt via åpne vannveger, dammer og infiltrasjon i grunnen, som en synlig del av vassdrag og bybildet. Dette kalles LOD – lokal overvannsdisponering. Oslo kommune har en intensjon om å gjenåpne Gransbekken, Bakåsbekken og Senterbekken på Furuset i forbindelse med Groruddalssatsingen for å nå målet om å styrke den blågrønne strukturen på langs av dalen. Dette vil også ivareta en helhetlig overvannshåndtering. I denne oppgaven er det sett på en mulig gjenåpning av de tre bekkene som i dag ligger i rør. Eksisterende avløpstrasé er kartlagt og beregning av vannføring i bekkene fra tilhørende nedbørsfelt er simulert med modell laget for området med nedbørsavrennings-simuleringsmodellen SWMM for ulike gjentaksintervall. Det er sett på oppstuvnings- og oversvømmelsessituasjoner i eksisterende avløpsnett for de ulike gjentaksintervallene. Dagens ledningsnett fører vegvann fra E6 til bekkene og i den forbindelse er mengde og kvalitet av vegvannet kartlagt. Det er foreslått renseløsning og plassering av renseløsning. Valg av rensegrad er tatt i henhold til gjeldende retningslinjer. Trasé for bekkene er foreslått og med bakgrunn i beregnet vannføring og fallforhold er det utformet bekketverrsnitt for ulike deler av traseen. Det ble ansett som gunstig å åpne Gransbekken og Senterbekken, mens Bakåsbekken ble foreslått beholdt i rør fram til utløpet i Gransbekken. Rensedammen ble plassert parallelt med eksisterende overvannstrasé for Bakåsbekken. Vannføringen i bekkene ble simulert for 2, 5, 10, 20, 50, 100 og 200 års gjentaksintervall. For nederste del av Gransbekken hvor alle påslippspunkt ligger oppstrøms ble maksimal vannføring beregnet til 3596 l/s for 2 års gjentaksintervall og 13 835 l/s for 200 års gjentaksintervall. For Senterbekken ble maksimal vannføring beregnet til 1176 l/s for 2 års gjentaksintervall og 4329 l/s for 200 års gjentaksintervall. For 2 års gjentaksintervall ble antall oppstuvnings- og oversvømmelsessituasjoner henholdsvis 41 og 18 i SWMM-modellen. For 200 års gjentaksintervall ble antall oppstuvnings- og oversvømmelsessituasjoner henholdsvis 58 og 26. Resultater for resterende gjentaksintervall ligger i intervallet for nevnte resultater. Vegvannet ble beregnet til å være svært forurenset og det ble foreslått vått overvannsbasseng som renseløsning. Renseløsningens funksjon ble rensing og fordrøying av vegvannet. Ut fra gjeldende retningslinjer ble rensegraden valgt til å være 70 % for suspendert stoff (TSS). Tørrværsvolumet ble 1197 m3 og fordrøyningsvolumet ble 1655 m3. Det totale volumet ble da 2852 m3. Overflatearealet for bassenget ble 1592 m2 og utstrekningen til overflatearealet ble 29,7 m * 53,6 m. For triangulær bekk med sidekant 1:1,5 varierer bredden til Gransbekken fra 1,37 meter i starten av traseen til 4,08 meter i slutten av traseen for 2 års gjentaksintervall. For 200 års gjentaksintervall varierer bredden fra 2,44 til 6,94 meter. For triangulær bekk med sidekant 1:1,5 varierer bredden til Senterbekken fra 2,21 meter for 2 års gjentaksintervall til 3,60 meter for 200 års gjentaksintervall.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectbekkeåpningno_NO
dc.subjectovervannshåndteringno_NO
dc.subjectvegvannno_NO
dc.subjectSWMMno_NO
dc.subjectbekketverrsnittno_NO
dc.subjectrensingno_NO
dc.titleGjenåpning av bekker : en casestudie av Gransbekken, Bakåsbekken og Senterbekken på Furuset i Oslono_NO
dc.title.alternativeReopening of streams - a case study of Gransbekken, Bakåsbekken and Senterbekken in Furuset in Oslo:no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Mathematics and natural science: 400::Geosciences: 450no_NO
dc.subject.nsiVDP::Technology: 500::Environmental engineering: 610no_NO
dc.source.pagenumber214no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel