Hva karakteriserer evnerike elevers matematiske resonnement?

Abstract

Det er et manglende fokus og flere misforståelser rundt evnerike elever i Norge. Dette har ført til at denne elevgruppen ikke får den tilrettelagte opplæringen i skolen de har rett på. Lærerne trenger mer kompetanse og kunnskap om egenskaper og karakteristikker ved de evnerike elevene. Hvordan disse elevene resonnerer når de løser en matematikkoppgave, er en slik egenskap. Et matematisk resonnement kan fortelle noe om vedkommende har forståelse i faget eller om kunnskapen er basert på overfladisk læring. Jeg håper å kunne belyse noen aspekter ved evnerike elevers matematiske resonnement, slik at min forskning kan være et lite bidrag til lærere og samfunnet på dette området og samtidig rette fokuset mot de evnerike elevene. For å gjøre dette har jeg valgt en kvalitativ studie bestående av en såkalt høyttenkningsmetode. Det ble gjort et utvalg på tre elever som har karakteristikker som evnerike. Denne karakteriseringen ble gjort med hjelp av intervju. De tre elevene fikk hver for seg utdelt to matematikkoppgaver, som de arbeidet med mens de uttrykte tankene sine verbalt. På den måten fikk jeg et innblikk i de kognitive prosessene bak oppgaveregningen. Da de var kommet frem til en løsning på oppgavene, ble de spurt om å forklare og argumentere for løsningsstrategiene deres. Høyttenkningssesjonen ble tatt opp med lydopptaker og de sentrale delene av opptaket ble transkribert. Disse elevene er ikke representative for evnerike elever i Norge, men de tre elevene har flere fellestrekk som kan gi en indikasjon på hva som karakteriserer evnerike elevers matematiske resonnement. Analyser av resultatene viser at elevene først og fremst har et kreativt resonnement, som kjennetegnes av blant annet fleksibilitet og matematisk troverdighet. Kreativ resonnering er en indikator på at man har forståelse i faget. I tillegg viser resultatene at de tre elevene har et imitativt resonnement der det er hensiktsmessig. Imitativ resonnering er bygget på utenatlæring og overfladisk kunnskap. Altså har disse evnerike elevene i utgangspunktet kreative resonnement, men ved oppgaver som krever puggede formler og algoritmer, tar de i bruk imitativ resonnering fordi det da er hensiktsmessig.