Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFjeldhus, Katrine Steen
dc.date.accessioned2013-03-20T12:52:49Z
dc.date.available2013-03-20T12:52:49Z
dc.date.copyright2012
dc.date.issued2013-03-20
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/188981
dc.description.abstractI Norge i dag er det hovedsakelig fire rørmaterialer som benyttes ved nylegging av vannledningsnett: duktilt støpejern, glassfiberarmert polyester (GRP), polyetylen (PE) og polyvinylklorid (PVC). I denne komparative studien er disse fire rørmaterialene vurdert ved hjelp av livsløpsbetraktninger. Hensikten med en livsløpsanalyse er å vurdere omfanget og fordelingen av de totale miljøpåvirkninger assosiert med et produkt eller tjeneste, i dette tilfellet drikkevannsrør. Tidligere relevante studier har ikke gitt samsvarende resultater med hensyn på hvilke rørmaterialer som kommer godt eller dårlig ut, men flere konkluderer med at hovedvekten av miljøpåvirkninger kommer fra prosesser tilknyttet utvinning og foredling av råstoffene som benyttes i produksjonen av rør. Livsløpsvurderingene i denne studien er utført med dataverktøyet SimaPro. Livsløpene er delt inn i fasene råstoff, energiforbruk og transport, og resultatene viser hvordan ulike miljøbelastninger fordeler seg mellom disse fasene. Det viser seg at livsløpsfasen råstoff dominerer påvirkningene fra plastbaserte rørmaterialer, mens bidraget fra duktilt støpejern er nokså jevnt fordelt mellom alle tre livsløpsfaser. For miljøindikatoren klimaendringer (GWP), som ofte benyttes som en relevant miljøparameter, er det PVC som står for det desidert største utslippet av CO2- ekvivalenter, etterfulgt av PE. Utslippet fra duktilt støpejern er omtrent halvparten av det fra PVC, mens andelen fra GRP utgjør en drøy fjerdedel. To ulike presentasjonsmetoder i SimaPro er benyttet for å beregne totalpåvirkningene fra effektkategoriene menneskelig helse, ytre miljø og ressursforbruk assosiert med hvert av rørmaterialene. Begge metoder finner at PE og PVC står for de største miljøpåvirkningene, mens GRP med god margin bidrar med minst. Sensitivitetsanalyser viser at type elektrisitetsmiks som benyttes kan være avgjørende for analyseresultatet, mens endringer i transportfasen må være betydelige hvis det skal være utslagsgivende. Resultatene endres når rørdiameteren økes, som følge av at plastrørene PE og PVC øker veggtykkelse og vekt i større grad enn de øvrige rørmaterialene. Den største usikkerheten i studien knytter seg til analysenes inngangsdata, som foreligger i forskjellig form avhengig av kildene som er benyttet. Dette hemmer grunnlaget for sammenligning. Dog er de fleste resultatene tydelige slik at feilmarginen må være vesentlig skal resultatene endres nevneverdig. // In Norway today there are mainly four pipe materials used in the installation of new potable water pipeline networks: ductile iron, fibreglass reinforced polyester (GRP), polyethylene (PE) and polyvinyl chloride (PVC). These pipe materials are compared in this study using life cycle considerations. The purpose of a life cycle assessment is to consider the scope and distribution of environmental loads associated with a product or service, in this case potable water pipes. Previously studies have not provided consisting results with respect to which pipe materials are better or worse than the others. However several studies conclude that the majority of the environmental impacts come from processes associated with extraction and processing of raw materials used in the manufacture of pipes. The life cycle analyses are performed using the software SimaPro. The life cycles are divided into the phases raw materials, energy and transportation. The results show how different environmental stresses are distributed between these phases. It turns out the life cycle phase raw materials dominates the impact of plastic based pipe materials, while the contribution of environmental load associated with ductile iron is fairly evenly distributed between all three life cycle phases. The environmental indicator climate change (GWP) is often used as a relevant environmental parameter, and in this study it is PVC that accounts for the largest amount of CO2-equivalents, whereas the share from GRP is the smallest, about a fourth of that of PVC. Two different methods in SimaPro are used to determine the overall load from the environmental impact categories human health, ecosystem and resources associated with each of the pipe materials. Both methods find that PE and PVC are the biggest contributors, while GRP is the material that contributes the least. Sensitivity analysis show that the type of electricity mix used may be crucial for the analysis results, while changes in the transport phase must be substantial to be decisive. The results changes when the pipe diameter is increased, due to the fact that plastic pipes increase wall thickness and weight to a greater extent than the other pipe materials. The largest uncertainty in the study relates to the analysis input data, which varies depending on the sources used, and inhibits the basis for comparison. However, most of the results would need a substantial margin of error to change.no_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectbærekraftno_NO
dc.subjectdrikkevannsnettno_NO
dc.subjectGWPno_NO
dc.subjectLCAno_NO
dc.subjectlivsløpsvurderingerno_NO
dc.subjectpotable water pipesno_NO
dc.subjectrørmaterialerno_NO
dc.subjectSimaProno_NO
dc.subjectsustainabilityno_NO
dc.titleMiljøriktig materialvalg i drikkevannsnettet : livsløpsanalyser av fire utvalgte rørmaterialerno_NO
dc.title.alternativeSelecting materials for potable water pipes from an environmental perspective : life cycle assessments of four chosen pipe materialsno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Technology: 500::Materials science and engineering: 520::Functional materials: 522no_NO
dc.source.pagenumber107no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel