Universell utforming og diskriminering, kvalitativ fenomenologisk analyse av tre skoler

Abstract

Sammendrag Bakgrunn Universell utforming er et mål og en strategi for å få et likeverdig samfunn. Ett av virkemidlene for å nå målet i regjeringens handlingsplan Norge universelt utformet 2025 er Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 1. januar 2009. Denne loven gir et rettslig vern til mennesker med funksjonsnedsettelser ved forbud mot diskriminering av mennesker på grunn av nedsatt funksjonsevne. Lovverket stiller krav til universell utforming av hovedløsningen i de fysiske forholdene. Gjennom byggteknisk forskrift av 1. juli 2010 stilles de spesifikke kravene til universell utforming. Oppgaven tar for seg diskrimineringsfølelsen mennesker med ulike brukergrensesnitt møter i interaksjon med lite tilrettelagte omgivelser, og betrakter forholdet mellom diskrimineringsfølelser hos mennesker i forhold til definisjonen av diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gjennom kravspesifikasjonene i byggeteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Gjennom oppgaven betraktes hvorvidt løsninger som oppfyller alle krav til lov og forskrifter, likevel kan oppleves som diskriminerende. Metode Dette er gjort gjennom en kvalitativ fenomenologisk studie av løsninger i tre skolebygg. Studien bygger på en gå-tur-metode, der de elementer som skal betraktes i byggene er valgt ut på forhånd. Gåturmetoden er gjennomført med semistrukturerte gruppeintervjuer med fire informanter med ulike funksjonsnedsettelser. Resultater og konklusjon De diskriminerende følelsene som etableres underveis i gå-tur-befaringen kan knyttes til fem ulike kategorier: I forhold til synlighet, trygghet, forståelse, tilgjengelighet, og på grunn av ulike former for forstyrrelser. Og det viser seg i oppgaven at en løsning kan oppfattes som diskriminerende, til tross for at løsningen oppfyller et hvert punkt i byggeteknisk forskrift.