| dc.description.abstract | Etter de katastrofale tunnelbanene i Mout Blanc og Tauern i 1999 ble Katastrofepotensialet i tunneler et alvorlig tema. Blant de europeiske landene var det ingen konkrete sikkerhetskrav til tunneler, og standarden var meget varierende og uoversiktlig. Som svar på problemet kom EU ut med et tunnelsikkerhetsdirektiv i 2002 som skulle føre tunnelsikkerheten opp på et ønsket nivå i medlemslandene(i Norge fastsatt i 2007). Norge har i dag over 1000 tunneler på vegnettet og har en omfattende oppgave i å få disse opp på et godt nok sikkerhetsnivå.
Statistikk viser at ulykkesfrekvensen i vegtunneler er lavere enn for vegnettet ute i det fri. Derimot kan utfallet av en ulykke bli større i en tunnel, særlig ved brann. Det er mange faktorer som gjør at brann i vegtunnel kan få katastrofale følger. Å sikre seg helt mot at brann kan forekomme, vil ikke være mulig å oppnå. Det er derfor viktig at det ved en brann er best mulig sjanse for at personer kan komme seg ut i live.
Denne oppgaven tar først for seg brann- og rømningsteori for vegtunneler og viser de ulike faktorene og farene i tunnelene. Deretter blir tunnelsikkerhetsforskriften betraktet etter hvilke regler som gjelder for case-studien i oppgave. Disse reglene samt andre gjeldende lovverk blir førende på hvilke løsninger som kan brukes i case – studiet.
Case-studiet tar for seg den delen av Operatunnelen som kalles Vestbanekrysset og består av to lengre ramper i forbindelse med av og på kjøring. Studiet tar for seg dagens situasjon og sikkerhetsnivå. På grunnlag av dette er det blitt funnet et behov for rømningsveier i disse rampene.
På bakgrunn av regelverket og behovet for rømningsveier er det blitt funnet mulige løsninger for bygging av rømningsveier i eksisterende tunnel. Disse løsningene er utarbeidet med hensyn på dagens tunneler, bebyggelse og sikkerhet, samt at de skal kunne være gjennomførbare. Following the 1999 disasters in Mont-Blanc and Tauern, the catastrophe potential in tunnels has become a serious issue. Among the European countries, there were no specific safety requirements for tunnels, and their standard varied greatly. In order to cope with the problem, the EU issued in 2002 a tunnel safety directive that would raise tunnel safety up to a desired level among the member countries(determined in Norway in 2007). Norway currently has over 1000 tunnels in its road network and thus has an extensive task in getting these up at a sufficient level of security.
Statistics show that the frequency of accidents in tunnels is lower than those occurring on the rest of the roads. However, the outcome of an accident may be more severe in a tunnel, especially when fire is involved. There are a number of factors that contribute to the level of damage a tunnel fire inflicts. Although it will never be possible to absolutely safeguard against all of them, it is critical to establish measures that ensure the highest chance of survival in a tunnel.
The first part of this thesis encompasses fire and escape theory and points out the different factors and hazards in tunnels. Then, in a second part the tunnel safety regulations will be considered in light of the case-study’s outline. These regulations as well as other applicable legislations will be leading in the assessment of the case study’s solutions.
The case study focuses on the part of the Opera tunnel called Vestbanekrysset consisting of two high-way ramps. The study has examined the current situation and level of security, and identified the necessity for escape routes on these ramps.
Based on current regulations and the need for escape routes a number of solutions have been sketched out. These solutions are all feasible and have been developed also minding existing tunnels, buildings and safety. | no_NO |
