| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
I denne oppgaven er to klassiske beregningsmetoder for knekking testet opp mot nåværende standard, som er Eurokode 3. Beregningsmetodene er to forskjellige forenklede metoder, som ble testet opp mot metode 2 i Eurokode 3. Dette ble gjort for å undersøke om de forenklede metodene kommer ut på konservativ side av Eurokode 3. For om de gjør det, kan de forenklede formlene spare ingeniører for betydelig arbeid.
Først ble det gjort rede for hva knekking er og bakgrunnen for oppgaven. Så ble de forskjellige metodene utledet og grundig gjennomgått. Forskjellene på hvordan knekkingsberegninger har blitt gjennomført opp gjennom historien er store, men selv den moderne Eurokode 3 låner momenter fra de tidligste metodene.
Metodene ble så brukt på fem caser. I hver case ble en bjelke utsatt for en aksiell trykklast og i fire av tilfellene ble bjelken også belastet med et moment. I casene hadde bjelkene forskjellige opplagerbetingelser også. Bjelkene ble kontrollert for styrt knekking om sterk akse. Forenklet metode 1 og 2 og Eurokode 3, metode 2 ble brukt i de casene der bjelkene ble utsatt for et moment. Resultatet av beregningene ble så sammenliknet for å gi et inntrykk av hvordan metodene lå i forhold til hverandre.
Så ble det brukt et regneprogram for å kontrollere formlene ytterligere. Ved å variere bjelkelengden og laststørrelsene i hver case fant programmet den kombinasjonen som ga det høyeste resultatet etter Eurokode 3, metode 2, og som fortsatt var innenfor kravet etter en av de forenklede metodene. Det viste seg at de forenklede metodene hadde svakheter.
Forenklet metode 1 kom dårlig ut i én av casene, men kom ut på konservativ side i de andre. Forenklet metode 2 overskred kravet etter Eurokode 3, metode 2 i to av casene, riktignok i veldig spesielle tilfeller. Derfor er ikke de to forenklede metodene helt trygge å bruke, men de vil likevel komme på konservativ side av Eurokode 3, metode 2 i de fleste praktiske tilfeller.
ABSTRACT
In this master thesis two classic methods for buckling calculation were tested against the current standard, which is Eurocode 3. The calculation methods were two different simplified methods, which were tested against method 2 in Eurocode 3. This was done to see if the simplified methods would give results on the conservative side of Eurocode 3. If so, these methods would be considerably more time efficient to use by engineers than the current method.
In the introduction, buckling and the purpose of this thesis was described. Then the different methods were derived and thoroughly reviewed. There are great differences in the methods used to calculate buckling throughout history but even the modern Eurocode 3 borrows elements from the earliest methods.
The methods were then used to calculate five cases. In each case, a beam was subjected to an axial pressure load and in four of the cases the beam was also subjected to a moment of force. The beams were also subject to different support conditions in each case. The beams were controlled for steered buckling about the strong axis. Simplified method 1 and 2 and Eurocode 3, method 2, was used in the cases where the beam also was subjected to a moment of force.
A calculation program was then used for further analysis of the methods. By varying the beam length and the load size in each case the program found the combination that gave the highest result with Eurocode 3, method 2, and still were within the requirements of one of the simplified methods. The results of the calculations were then compared to each other. It turned out that the simplified methods had weaknesses.
Besides one case, the results of simplified method 1 where on the conservative side of Eurocode 3, method 2. Simplified method 2 exceeded the requirements in two cases, although this was under very special circumstances. Therefore, the two simplified methods are not completely safe to use, but they will come out on the conservative side of Eurocode 3 in most practical cases. | no_NO |
