Anvendelser av EPS i vegbygging - med fokus på brofundamentering og myrbro

Abstract

Oppgaven er delt i to deler. Del A Del A gir en innføring i produksjonen av materialet, materialegenskaper, retningslinjer for bruk av materialet og bruksområder. Norge var først ute i verden med bruk av EPS i vegfyllinger i 1972, siden det har teknikken spredd seg verden over. EPS er den letteste av de lette massene som brukes i vegfyllinger med 1 % av egenvekten til konvensjonelle fyllmasser. Materialet avlaster grunn med dårlig bæreevne på en god måte. Senere har flere andre land blitt med i utviklingen av nye bruksområder og tar stadig teknologien til nye høyder. I jordskjelvutsatte Japan bygger de opp til 17 meter høye EPS- fyllinger med vertikale vegger i bratt, rasutsatt terreng. Oppgavens første del viser også eksempler på nye bruksområder for EPS-blokkenes anvendelighet. Del B I den siste delen ses det nærmere på to lite brukte brobyggingsmetoder med EPS; Bro fundamentert direkte på EPS-fylling og en EPS-myrbro. Broer som er direkte fundamentert på EPS er noe Statens vegvesen har hatt gode erfaringer med. Det har blitt bygget til sammen seks av denne typen i Norge, hvor alle har fungert som vegvesenet hadde beregnet, både på kort og lang sikt. Verdens eneste EPS-myrbro finnes på fv. 610 i Sogn og Fjordane. Lite har blitt skrevet om denne type myrbro siden den ble bygget som i 1983. Dataprogrammene PMS2010 og NVDB123, samt fotoverktøyet ViaPhoto, har blitt benyttet for å kunne gi en analyse av vegstrekningens holdbarhet og utvikling over flere år. EPS-myrbroen har klart seg bra gjennom snart 30 år, både når det gjelder kvaliteten på EPS-blokkene og tilstanden ellers. Begge brotypene fungerer veldig tilfredsstillende i sine funksjoner, i forhold til byggetid, økonomi og holdbarhet. Derfor burde det være gode muligheter å bygge flere broer som benytter seg av denne EPS-teknologien.Abstract The thesis is split into two parts. Part A The first part gives an introduction of the history of EPS in road use, the production, material properties and guidelines for use of the material and applications. In 1972 the Norwegian Public Road Administration (NPRA) started using EPS in light road embankments, since then the technology has spread around the world. EPS is the lightest of the light agregates used in road construction, with only 1 % of the weight of conventional filling materials. It reduces the weight on ground with bad bearing capacity in a good way. A number of other countries have taken part in the development of new application areas. In earthquake-prone Japan they have built up to 17 meter high EPS-fills in steep terrain with a high landslide risk. The first part of the thesis will also show examples of EPS use in different infrastructure projects. Part B The last part takes a closer look on a marsh bridge of EPS and bridges founded directly on EPS. These two bridge types have been built and are still in use after several years in service. The bridges that are founded directly on EPS have functioned as NPRA had calculated and they were relatively cheap to build and are still cheap to maintain. The EPS-marsh bridge were built in 1983 in the western part of Norway, and it is the only one of it`s kind in the world. The thesis gives a technical description and a condition assessment of the almost 30 years old bridge. It`s been taken samples of the EPS to see how the condition of the material is today. To assess the bridge itself computer programs as ViaPhoto, PMS2010 and NVDB123 have been used. The EPS-marsh-bridge seems to be in a good condition after almost 30 years in service. Both of the EPS bridge types have been a success both in construction time, financially (short and long term) and durability. Because of this one should consider to apply more of this kind of EPS-technology in the future.