| dc.description.abstract | Flere og flere prosjekter i byggebransjen har begynt å benytte seg av bygningsinformasjonsmodeller (BIM), der de ulike rådgivernes respektive modeller settes inn i en felles åpen modell. Konkrete krav til bruk av BIM blir satt av byggherrer og andre aktører.
Totalentreprenør HENT AS har ansvaret for detaljprosjekteringen i prosjektet Sandaker skole, som for øyeblikket er godt i gang. Dette prosjektet er av de først hvor man benytter BIM i detaljprosjekteringen, både for entreprenøren og de rådgivende ingeniørene. Oppgaven har hatt fokus på implementering av BIM i prosjekteringsgruppen og hvilke effekter dette har gitt. Noen grove hypoteser ble lagt til grunn. Disse var i korte trekk at man ved bruk av åpen BIM; oppnår færre feil, bruker lengre tid enn nødvendig de første gangene og som totalentreprenør lettere kan styre prosessen.
Det er foretatt intervjuer av et knippe rådgivere som har deltatt i prosjektets detaljprosjekteringsfase med tanke på hvordan prosjektering med BIM har vært sammenliknet med prosjektering uten BIM. Dessuten er det undersøkt hvordan noen objekter har utviklet seg gjennom prosjekteringsfasen. Disse objektene er sammenliknet med en referansemodell hvor objektene er bestemt i forhold til plassering og andre egenskaper.
Man har i prosjektet valgt å benytte en BIM primært for å avdekke kollisjoner og visualisere. Man har hatt utbytte av å kunne vise frem bygget i 3D, både for brukere og andre. Modellene man har benyttet er fra ARK, LARK, RIB, RIE og RIV. Alle utenom LARK har klart å eksportere sine modeller uten store problemer. Sett under ett har man ved hjelp av BIM klart å luke ut de fleste feil. Rådgiverne brukte lengre tid enn ved et tradisjonelt prosjekt, men dette skyldes ikke utfordringer knyttet implementeringen alene.
Mange av rådgiverne har påpekt at man for tidlig var ute etter å kontrollere modellen for kollisjoner, noe som ga et feil bilde av hvor ferdig objektene var. De fleste kollisjonene som ble funnet, var deler av modellen rådgiverne ikke hadde avklart enten internt eller seg i mellom.
Undersøkelse av objektene har vist at det er vanskelig å vite konkret hvor ferdig modellen er eller hvor langt prosjekteringen har kommet. Objektene skal gjennom en designprosess, og går derfor flere runder både hos en rådgiver og i prosjekteringsgruppen. Om man ikke merker objektene med en form for status er det
iii
svært vanskelig å kunne holde oversikt over hvor ethvert objekt er i denne prosessen, og dermed si noe om fremdriften.
Både undersøkelse av objektene og intervjuer viser at man bør ha en oversikt over de ulike objektenes status. Dette gir et bilde på mulighetene man har for endringer på senere tidspunkter og forhindrer at man melder om kollisjoner på områder hvor modellen ikke er ferdig. Slik kan man benytte ressursene i prosjektet mer effektivt, samtidig som det kan danne grunnlag for måling av fremdrift i prosjekteringsfasen.
Den overordnede problemstillingen kan konkludere med at entreprenøren har utnyttet noen av effektene ved bruk av BIM, men det er fremdeles st stort potensial. The number of projects in the AEC-industry using BIM, or Building Information Model
(ing), is increasing, often by demand of owners or other parties.
HENT AS is a Norwegian contractor, specialized in turnkey-projects. The firm is
responsible for the detailed design in the Sandaker skole project, a project already
well on its way. This is one of the first projects in which they use BIM in the detail
design phase, both for the contractor, and for the designers. This thesis focuses on
the implementation of BIM in the design group and what effect it had. Some rough
hypotheses were assumed to be true. In short they were that by use of BIM; there
would be fewer design flaws, it would be more time-consuming the first few time, and
the turnkey contractor could control the process more easily.
Interviews were conducted with some of the architects and engineers in the design
process, regarding how the process differed from a project without the use of BIM. It
was also examined how some objects in the BIM itself changed during the design
phase. These objects were compared to a reference model in terms of geometric
placement and other attributes.
The BIM was primarily used to uncover collisions between objects and as a
visualization tool. Being able to display the project in 3D has been beneficial both to
the user group and others. Both the architect-, landscaping architect-, civil engineerand
MEP-engineers´ models were utilized. Everyone except for the landscaping
architect was able to export their models without any major problems. With the aid of
the BIM, most of the collisions were dealt with. Overall the parties spent more time
than they would have used on a project without BIM, but this was not just due to
implementation issues.
Many of the designers pointed out that the collision control was conducted to early,
and that it gave an incorrect picture of how the process was going along. Most of the
collisions that was discovered, were found in parts of the BIM the designers had not
clarified at that time.
Examination of the objects revealed that it was difficult to know exactly how far the
process had come. The objects go through a design process, both in a designer’s
head and in the group as a whole. Without giving objects a form of notification, it
would be difficult to keep track of where in the process the different objects are, and
thereby controlling progress. Both the object examination and the interviews indicate that there should exist an
overview of the status of the different objects. This can indicate the possibilities to
implement changes later in the process. It also prevents collision control being made
regarding areas in the BIM, which are unfinished. This way it is possible to utilize the
resources more efficiently, and at the same time form the basis of assessing
progress in the design phase.
To conclude the thesis it is apparent that the contractor has utilized some of the
benefits BIM provide, but there is still a significant potential. | en_US |
