Differensiert forvaltning av 100-metersbeltet langs sjøen, med fokus på Karlsøy og Tromsø

Abstract

Sammendrag Ut fra variasjoner i press på strandsonearealene i Norges kystkommuner har man sett behovet for en differensiert strandsoneforvaltning. 25. mars 2008 ble statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (SPR) fastsatt. Der deles alle kystkommunene inn i tre ulike soner basert på det presset strandsonearealene i hver enkelt kommune er under. Denne oppgaven omhandler SPR sin sone 3, ”områder med mindre press på arealene”, og datainnsamlingen, i form av kvalitative intervjuer, er gjort i kommunene Karlsøy og Tromsø, samt hos Fylkesmannen i Troms. Dokumentstudier og juridiske analyser er benyttet som supplerende metoder. Karlsøy og Tromsø er svært ulike, spesielt med tanke på befolkningstall og –tetthet. Dette reflekteres i stor grad på hvilket press strandsonen i de to kommunene er utsatt for. Likevel er kommunene plassert i samme sone i SPR. I Tromsø kommune var informantene generelt positive til statlige føringer på den lokale forvaltningen. SPR ble ansett som en bekreftelse på at den praksis kommunen lenge har ført for sine strandsonearealer er korrekt. Fordi man lenge før innføringen har forvaltet strandsonen i kommunen i tråd med SPR, tror man ikke at retningslinjene vil føre til noen endringer, verken på plan- eller dispensasjonsområdet. I kommuneplanens arealdel er det nedfelt generelle bestemmelser om at byggegrense langs sjøen følger vegen der denne ligger nærmere enn 100 meter fra strandlinjen. I Karlsøy var man noe mer avmålte angående statlige føringer på det kommunale selvstyret, fordi disse ofte pålegger kommunene ulike krav, og peker på hvilke hensyn, som skal følges opp i planarbeidet, og slik kompliserer arbeidet til kommunen. Ingen av informantene hadde en opplevelse av at SPR pålegger kommunen noen ytterligere krav, og informantene stilte seg nøytrale til disse retningslinjene. Karlsøy har en gammel og utdatert arealdel til kommuneplanen, og en ny er nå under utvikling. Der vil kommunen innføre samme bestemmelse om byggegrense langs sjøen, som man har i Tromsø. SPR påpeker kommunenes lovfestede mulighet til å inkludere strandsonearealer i sine arealplaner, der byggegrense er avsatt. Noen steder er dette enklere sagt enn gjort fordi ulike lokale forhold begrenser kommunenes muligheter for samfunnsutvikling. Begge kommunene III inngår i reinbeiteområder, så samisk reindrift er en tung interesse når det gjelder arealbruk. Selv om strandsonen utgjør viktige arealer for reindriften, nevnes ikke reindrift i SPR. Den kystalpine naturen er også et lokalt forhold som får betydning for strandsoneforvaltningen i mange nordnorske kommuner. Bratt terreng og rasfare gjør noen steder at sjønære områder er det eneste man har å ta av for utbyggingsformål. I slike områder åpner SPR for en videre adgang for kommunene til å tillate tiltak i strandsonen. Foreløpig synes ikke SPR å ha bidratt til noen endringer i saksbehandlingen for strandsoneforvaltningen i Karlsøy og Tromsø, men retningslinjene peker på viktige argumenter for en økt grad av planlegging, og en lavere andel dispensasjonsbasert utbygging, i strandsonen. Slik kan SPR vise seg å føre til endringer på sikt. Based on variations in pressure on shoreline areas in Norway’s coastal municipalities, the government has seen the need for differentiated management of these areas. 25th March 2008 the National Policy Guidelines for a Differentiated Management of the Shoreline along the Sea (SPR) was determined. All coastal municipalities are divided into three zones based on the pressure in the coastal areas. In each zone the general ban for building in coastal areas, according to the Planning & Building Act, are meant to be enforced differently. This paper focuses on zone 3 in the SPR, “areas with less pressure”. The data is collected through qualitative interviews with representatives from the municipalities Tromsø and Karlsøy, and from the County Governor in Troms. Karlsøy and Tromsø are very different, especially in terms of population numbers and density. This is highly reflected in the pressure on the shoreline areas in these municipalities. Yet they are located in the same zone in the SPR. The informants in Tromsø were generally positive about national guidelines for the local management. SPR was considered as recognition of the practice the municipality is following in managing the shoreline areas. Because the management of these areas have been in accordance with the SPR, since long before they became determined, neither of the informants in Tromsø considered them to present any changes, neither in the planning subject nor in the exemption subject. In the main local area plan in Tromsø there are laid down some general provisions on the borderline for building in coastal areas. In the areas where the road is closer to the waterline than 100 meters, the road is used as a practical borderline. In Karlsøy the informants were somewhat more modest about state restrictions on municipal autonomy, because these often point out different requirements the municipalities have to follow in their planning. Such restrictions and guidelines may complicate the work of the municipality. None of the informants in Karlsøy felt this occurred after the determination of the SPR, and the informants were more neutral towards these guidelines. The main local area plan for Karlsøy is old and outdated, and a new one is in development. In the new plan the municipality wishes to include the same general provisions about the borderline for building along the shore, as in Tromsø. The SPR for zone 3 points out the municipalities’ opportunity to include shoreline areas in their plans, in which a borderline for building is deposited. Yet in some places different local conditions restrict the municipalities’ opportunities for social development. Both Tromsø and Karlsøy are included in reindeer regions, so reindeer husbandry is an important interest in terms of land use. Although coastal areas constitute some of the main areas for reindeer, reindeer husbandry is not mentioned in the SPR. The coastal alpine nature is also an important factor that affects management of coastal areas in many northern Norwegian municipalities. Steep terrain and landslide threats, often make the areas by the sea the only suitable building locations. The SPR points out the building opportunity the municipalities have in such areas. The SPR does not seem to have brought any changes in the management of coastal areas for Karlsøy and Tromsø, yet. The guidelines point out important arguments for a greater degree of planning, and less exemption based development in the coastal zone. SPR may bring some changes in the future.