Byliv i transformasjonsområder

Abstract

SAMMENDRAG De store byene i Norge vokser og beregningene viser videre vekst i årene som kommer. Det er politiske føringer om at veksten ikke skal komme i form av byspredning, men som fortetting innenfor byggesonen. Transformasjonsområder, områder hvor nedlagt industri blir erstattet med byfunksjoner, representerer dagens store utbygginger. Byidealet er en levende og vital by med mennesker tilstede hele dagen. Oppgaven søker å belyse forutsetninger for godt byliv ut fra ulike vinkler, samt vurdere hvorvidt de nye områdene lykkes i å skape gode bymiljøer og et godt byliv gjennom casestudier av Nydalen i Oslo og Nedre Elvehavn i Trondheim. Blant flere har den danske arkitekten Jan Gehl sine teorier og metoder vært brukt for å evaluere caseområdene. Områdene har blitt evaluert på om de ivaretar ”den menneskelige dimensjon”. Tellinger og observasjoner er satt sammen med kartleggingen. Funnene tyder på at folk foretrekker varierte fasader og liten skala, men omfanget av undersøkelsen er begrenset og tillater ikke bastante konklusjoner. De fysiske elementene, som fasader, er viktige for graden av trivsel i en by, men andre faktorer påvirker også, for eksempel befolkningssammensetning og hvilke funksjoner som finnes. Som et noe perifert byområde, dominert av arbeidsplasser, har Nydalen litt dårligere forutsetninger for å lykkes i å tilby et godt byliv sammenlignet med Nedre Elvehavn, som er en del av Trondheim sentrum. Likevel er begge områdene markedsført som urbane områder og evalueres her etter bystandarder. Nedre Elvehavn vurderes som et godt byområde. I Nydalen har man ikke lykkes i å skape et byrom som trekker folk etter arbeidstiden, og er derfor vurdert som et mindre godt område basert på et mål om byliv. SUMMARY The big cities in Norway are growing and are estimated to further growth in the years to come. There are political guidelines that the growth should not result in urban sprawl, but in urban densification within the established limits of the settlement. Areas of transformation, old industrial areas, are being replaced by new city areas, and represent the large construction projects of today. The ideal city is vibrant and vital with people present throughout the day. This study seeks to focus on the prerequisites for livable cities from different angles, and consider whether the new areas are successful in making a good environment for city life and livable cities, through case studies in Nydalen in Oslo and Nedre Elvehavn in Trondheim. Among others, the Danish architect Jan Gehls theories and methods have been used to evaluate the cases. The areas have been evaluated on whether they maintain “the human dimension”. Results after counting and observing people are put together with the evaluation. Findings indicate that people prefer varied facades and small scale, but the extent of the study is limited and does not allow firm conclusions. The physical elements, like facades, are important to the degree of well‐being in a city, but other factors also have an effect, such as population composition and what functions are present. Nydalen is to some extent a peripheral area, dominated by workplaces. This makes Nydalen less equipped to succeed in making a vibrant city life, compared to Nedre Elvehavn, which is a part of the city center. However, both of them are being promoted as urban areas and are in this study evaluated after standards to judge cities by. Nedre Elvehavn is considered a good urban area. Nydalen does not succeed in making people stay after working hours, and is therefore considered a less good area based on a goal of a livable city.