Erstatning for jakt ved ekspropriasjon til veiformål

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er erstatninger for jakt ved ekspropriasjon til veiformål. Hovedproblemstillingen er: Gis det erstatning for jakt i forbindelse med erverv til veiformål? Målet ved oppgaven er å finne ut om det gis erstatninger i forbindelse med erverv til veiformål. I så fall hvordan blir dette gjennomført og finnes det regionale forskjeller? Oppgaven har innledningsvis en teoridel som gjør rede for hvordan en vei kan påvirke vilt i form av støy, barrierer og lignende. Videre viser den hvordan jakt vanligvis organiseres og hvilke verdier jakten gir grunneier. Selv om det er lite gjeldende rettspraksis vedrørende jakterstatninger, finnes det noen eksempler som utredes i oppgaven. Etter å ha gitt en teoretisk framstilling om hvilke faktorer som kan påvirke jakten og verdiene av jakten, går oppgaven over til å undersøke gjeldende praksis for utbetaling av jakterstatninger. I empiri-delen av oppgaven har det blitt gjennomført intervjuer med lederne for eiendomseksjonene i Statens vegvesen, som hver dekker sin region av Norge. I disse intervjuene ble det avdekket at det finnes regionale forskjeller på hvordan en behandler og erstatter tapte jaktretter. I oppgaven studeres to saker, den ene er et skjønn på riksveg 2 Kløfta-Nybakk. Den andre saken er en minnelig avtale på E-18 Grimstad grense-Hestehagen. Det har i begge sakene vært samme faglige sakkyndige og rapportene derfra er nærmest identiske. Utfallet av sakene er dog veldig forskjellige. I eksempelsakene kan vi se at det er forskjeller mellom minnelige avtaler og skjønn. Gjennom intervju med de forskjellige regionene, dukker det opp forskjeller i hvordan praksisen for utbetalinger av jakterstatninger er. I regionene sør og nord blir det av og til utbetalt en rundsum erstatning i forbindelse med minnelige avtaler (denne rundsummen kan ofte være bakt inn i et skogsoppgjør). I regionene vest, midt og øst blir det utbetalt lite erstatninger. Hva de regionale forskjellene kommer av kan være så mangt, men under intervjuene trekker de forskjellige seksjonslederne frem momenter som: Organiseringen av Statens vegvesen, grunneiernes fokus på jakterstatninger, ingen felles normer for jakterstatning og muligheten for forhandlingsrom i de minnelige avtalene.