dc.description.abstract | Oppgaven er et studium av samfunnsansvar for norsk utenlandsetablert akvakulturnæring.
Valg av tema er motivert av interessen for den eksisterende samfunnsdebatten omkring
næringen og internasjonale næringsstrukturer med fotfeste i utviklingsland. Norsk
tilstedeværelse i Chile eksemplifisert ved Marine Harvest og Cermaq Mainstream er anvendt
som case studium.
Presentasjon og drøfting av Corporate social responsibility (CSR), oversatt til norsk som
Selskapers samfunnsansvar, er utført med hovedvekt på utviklingen av begrepets normative
forankring, interessentteori, legitimitetsteori, lederansvar og implementeringsprosess.
Oppgavens formål er basert på nevnte teoriprinsipper, og går ut på å studere oppfatninger
omkring og kravet til samfunnsansvar i relasjonen mellom selskaper og interessenter.
Problemstillinger for oppgaven er følgende;
(HP 1) Hvordan utformes kravet til samfunnsansvar for norsk utenlandsbasert
akvakulturnæring?
(UP 1) Hvordan fremmes kravene gjennom uttrykk fra norske og internasjonale
interessenter?
(UP 2) Hvordan samsvarer interessentenes krav med selskapenes perspektiver på CSR?
(HP 2) Hvilke systemer bidrar til implementering og oppfølging av samfunnsansvar?
Innhenting og behandling av data er gjennomført ved metodetriangulering; kombinasjonen av
temasentrert innholdsanalyse av tekstuelle kilder og kvalitativt intervju. I analysen av HP 1
anvendes et utvalg av interessentgruppers krav til akvakulturnæringen, basert på
representasjon innen fire kategorier (fig. 2.1). For innholdsanalysen har jeg plukket ut sentrale
internasjonale retningslinjer og rammeverk fra ILO, OECD, FNs FAO, FEAP og Second
symposium for sustainable aquaculture, kilder fra norske interessenter; LOs fiskeriutvalg,
norske avisartikler og UD og til sist et utvalg av akademisk forskning innen akvakultur. For å
belyse og utdype resultater fra kildegranskningen har jeg utført intervju med sentrale
representanter i UDs næringslivsavdeling, Fellesforbundet, LOs fiskeriutvalg, Marine Harvest
6
og Cermaq Mainstream. For analysen av HP 2 har jeg anvendt implementeringsstrukturer og
standarder kjent ved CSR- nettverk, myndighetene og/eller selskapene; ISO 26000, SA 8000,
Verdensbankens verdikjedeanalyse for CSR, Salmon Aquaculture Dialogue, UN Global
Compact og GRI systemet.
Analyse av HP1
Primære sosiale interessenters krav til samfunnsansvar innebærer et tydelig fokus på
fagbevegelsens funksjon og utbedringsbehov, ansvar for å bidra i lokalsamfunnet,
myndighetenes rolle i Cermaq og implementering av ILOs kjernekonvensjoner og treparts
deklarasjon. Fagbevegelsen oppfatter selskapene, med hovedvekt på Cermaq, som lite
samarbeidsvillige i sin offentliggjøring av informasjon og i sin mottakelse av LOs
fiskeriutvalg i Chile. Selskapene synes ikke å vektlegge en tilrettelegging av ansattes
organisering i års- og bærekraftsrapporter eller andre sentrale dokumenter.
I uttrykk fra sekundære sosiale interessenter stiller pressen seg kritisk til myndighetenes
eierskap og etiske styringsevne i Cermaq. Dårlige arbeiderforhold og brudd på ILOs
kjernekonvensjoner er også hyppige punkter i pressens omtale av det statseide selskapet.
Budskapet i OECDs retningslinjer synes ikke å nå tilstrekkelig frem til selskapene, da Cermaq
er innklaget til OECDs norske kontaktpunkt for brudd på retningslinjene, og Marine Harvests
informant har manglende kjennskap til dem. Utbedringer i det norske kontaktpunktet er et
fokus for UD og norske myndigheter.
Holmenkollen guidelines og FAO og FEAPs code of conduct inneholder bransjespesifikke
forskningsbaserte parametre for akvakulturnæringen innen miljø, økonomi, sosial og
organisasjon, men er lite kjent for begge selskapene.
Primære ikke-sosiale interessenter representeres ved analyse av forskningsdokumenter, der
jeg særskilt har vektlagt perspektiver på bæreevne. Definisjon av næringens sosiale bæreevne
skiller seg ut fra de øvrige uttrykk. Sosial aksept for næringen avhenger av momenter som
offentlighet, deltakelse, konsensus, samfunnsplanlegging og forståelse for næringens helhet.
Slik mediedebatten fremstår i all hovedsak synes slike tiltak å gjenstå som en stor utfordring
for selskapene og norske myndigheter.
Sekundære ikke-sosiale interessenter representeres av kilder forfattet av Forum for Utvikling
og Miljø. Nettverksorganisasjonen ønsker en økt ansvarliggjøring av moderselskapet i
etablering av en etisk ansvarlig konsernkultur og implementering av CSR. ForUM har
hovedsakelig rettet kritikk mot Cermaq i sin omtale av næringen, og anklager selskapet for
manglende hensyn til dykkeres sikkerhet, gravide og et særskilt fokus på kvinnelige ansatte.
7
Liknende kommentarer er også fremmet i LOs reportasje fra besøk til Chile og i utvalget av
avisartikler (vedlegg 3). Konkrete løfter for å imøtekomme krav eller om å utbedre forhold
kommer ikke til uttrykk gjennom utvalgte styringsdokumenter fra selskapene, eller utvalgte
medieartikler.
Analyse av HP 2
SA 8000 og ISO 26 000 er standarder for sosialt ansvar og samfunnsansvar henholdsvis.
Førstnevnte er sertifiseringssystem for implementering av parametre hentet fra blant annet
ILOs kjernekonvensjoner. ISO 26 000 introduseres i slutten av 2010, og skal fungere som en
veiledende standard for CSR. Ingen av representantene viser kjennskap til standardene.
Verdensbankens verdikjedeanalyse er valgt ut på bakgrunn av informasjon fra
Interesseorganisasjon for Etisk Handel, og er et tilgjengelig instrument for identifisering og
løsning av CSR utfordringer i verdikjeden. Cermaq er kjent med IEH, og vurderer tilslutning
som ikke egnet for deres virksomhet. FNs Global Compact er basert på ti prinsipper med
frivillig rapporteringsordning. Systemet har stor internasjonal medlemsmasse, men appellerer
ikke til norsk oppdrettsindustri. Medlemskap i GC er ut ifra informantenes uttalelser ikke
aktuelt for Cermaq, og nettverket er ikke kjent for Marine Harvest.. For implementering og
nettverksbygging har selskapene valgt å engasjere seg i Salmon Aquaculture Dialogue og
rapporterer internt ved anvendelse av GRI parametre. SAD er en interessentorientert
konsensusstyrt dialog som står for utviklingen av et sett med retningslinjer for lakseoppdrett. I
dialogen er oppdrettsnæringen representert gjennom 5 av 9 medlemmer i styringsgruppen.
Som en avsluttende kommentar til analysen vil jeg bekrefte funnet av tydelige krav til
samfunnsansvar fra de utvalgte interessenter, og en fremvoksende CSR orientert
selskapspolitikk i Marine Harvest og Cermaq. Selskapene ønsker imidlertid i hovedsak å
utføre arbeidet på egenhånd og i forum der flere av næringens medlemmer er tydelig
representert. Blant de sentrale utfordringer for selskapene, som hovedrepresentanter for
næringen, er å stimulere åpenhet for å øke næringens sosiale bæreevne, sikre ansattes
rettigheter til fagorganisering, ta i bruk miljøvennlig teknologi og bidra til en nyansert debatt
omkring næringens fordeler og ulemper. English summary
My thesis is a study of social responsibility for the Norwegian aquaculture industry with
establishments abroad. Choice of topic is motivated by an interest in the existing debate
concerning the industry and international business structures with a foothold in the developing
world. The Norwegian presence in Chile exemplified by Marine Harvest and Cermaq
Mainstream is used as a case study.
Presentation and discussion of corporate social responsibility (CSR) is conducted with
emphasis on the development of the term's normative foundation, stakeholder theory,
legitimacy theory, management responsibilities and implementation process. The thesis
objective is based on the aforementioned theoretical principles, and is to study the demand
and perception of social responsibility in the relationship between companies and
stakeholders.
Problems for the task are as follows;
(MP 1) How are demands for social responsibility put forward to the Norwegian foreignbased
aquaculture industry?
(UP 1) How are claims submitted through the expressions of Norwegian and international
stakeholders?
(UP 2) How to match stakeholders' requirements with the companies' perspectives on CSR?
(MP 2) What systems contribute to the implementation and monitoring of social
responsibility?
Data collection and processing is completed by a combination of theme centric content
analysis of textual sources and qualitative interviews. For the analysis of MP 1, I have used a
range of CSR frameworks, codes and guidelines from different stakeholder groups, based on
representation from four categories (Fig. 2.1). For content analysis, I selected key
international policies and frameworks from the ILO, OECD, FAO of the UN, FEAP and the
Second Symposium for sustainable aquaculture, sources from Norwegian stakeholders; LO's
fisheries committee, Norwegian newspaper articles and Dept. of foreign affairs and finally a
selection of academic research in aquaculture. To illuminate and deepen the results of source
investigation, I conducted interviews with key officials in the Foreign Ministry's trade and
9
industry department, Fellesforbundet, LO's fisheries committee, Marine Harvest and Cermaq
Mainstream. For the analysis of MP 2, I used following implementation structures and
standards known by CSR networks, authorities and / or companies; ISO 26000, SA 8000, the
World Bank's value chain analysis for CSR, Salmon Aquaculture Dialogue (SAD), UN
Global Compact and the GRI system.
Analysis of MP1
The primary social stakeholders’ demands for social responsibility implies a clear focus on
trade union functions and needs for improvement, the responsibility to contribute to the local
community, the Norwegian Government’s ownership responsibilities of Cermaq, and
implementation of the ILO core conventions and tripartite declaration. Trade union movement
perceives the companies, with emphasis on Cermaq, as uncooperative in its disclosure of
information and in its reception of the LO fisheries’ committee in Chile. The companies do
not seem to emphasize an organization of employees' organization in the annual- and
sustainability reports or other key documents.
Representing the secondary social stakeholders, the press expresses a critical attitude towards
government ownership and ethical governance in Cermaq. Poor working conditions and
violations of ILO core conventions are also frequent points in the press coverage of the stateowned
company. The OECD Guidelines does not seem to reach the companies, as Cermaq is
recently made defendant to the Norwegian contact point, and Marine Harvest's informant is
not familiar with the guidelines. Improvement of the Norwegian contact point is an
emphasised focus for the Norwegian authorities and the Foreign Ministry. Holmenkollen
guidelines and the FAO and FEAP code of conduct include industry-specific research based
parameters for aquaculture within the environmental, economic, social and organizational
levels, but are not well known for any of the companies.
Primary non-social stakeholders are represented by research documents, where I have a
special emphasis on perspectives on the carrying capacity. The perspective on the industry's
social carrying capacity is different from the other expressions. Social acceptance of the
industry depends on factors such as public legitimacy, participation, consensus, social
planning and an overall understanding of the industry. Today’s official aquaculture debate
reveals a major challenge for companies and the Norwegian authorities.
Secondary non-social stakeholders are represented by sources authored by the Forum for
Development and Environment. The network organization demands an increased
accountability of the parent company in the establishment of an ethically conscious corporate
10
culture and implementation of CSR. ForUM has mainly focused its criticism around Cermaq
in its review of the industry, accusing the company for lack of respect to diver safety,
pregnant women and a special focus on female employees. Similar comments are also made
in LO's report on visit to Chile and in the selection of newspaper articles (Appendix 3).
Specific promises to meet the requirements or to improve conditions are not reflected in
selected key documents from the companies, or selected media articles.
Analysis of the HP 2
SA 8000 and ISO 26000 are standards for social responsibility. The former is certification
system for the implementation of parameters derived from, among others, the ILO core
conventions. ISO 26000 is planned to be introduced in late 2010 and will serve as a guiding
standard for CSR. None of the firm’s delegates show any knowledge of the standards. The
World Bank's value chain analysis is chosen on the basis of information from the Association
for Ethical Trading. It is an available instrument for the identification and solution of CSR
challenges in producer industries’ value chain. Cermaq’s representative is familiar with IEH
and considers membership as not suitable for their business. UN Global Compact is based on
ten principles and a framework for members’ voluntarily annual reporting. The system has a
large international membership platform, but does not seem to appeal to the Norwegian
aquaculture industry. Based on the informants' statements, membership of GC is not
considered important for Cermaq, and the network is not known for Marine Harvest. For CSR
implementation and networking, the companies have chosen to engage in Salmon
Aquaculture Dialogue and report internally by application of GRI parameters. SAD is a
stakeholder-oriented consensus-driven dialogue that is responsible for the development of a
set of guidelines for salmon farming.
As a final comment on the analysis, I will confirm the discovery of pronounced demands for
social responsibility from selected stakeholders, and an emerging CSR-orientated company
policy within Marine Harvest and Cermaq Mainstream. The companies do, however,
prioritise to work on CSR issues internally, and network participation is limited to the
industry specific type, such as the SAD. Among the key challenges for the two companies, as
the main representatives of the industry, is to encourage openness in order to increase the
industry's social carrying capacity, ensuring employees' rights of association, adopting
environmentally friendly technologies and contributing to a nuanced debate about the
industry's advantages and disadvantages. | en_US |