Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHarstad, Gyrd
dc.date.accessioned2014-02-14T15:06:30Z
dc.date.available2014-02-14T15:06:30Z
dc.date.copyright2013
dc.date.issued2014-02-14
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/186987
dc.description.abstractGransnutebillen (Hylobius abietis) er den mest alvorlige skadegjøreren i det moderne bestandsskogbruket i Nord-Europa. Bruk av insekticider har lenge vært et verktøy for å begrense skadene fra gransnutebillen, men økt bevissthet rundt bruk av kjemikalier og dets virkning på miljøet har gjort at man ser mot andre metoder. I denne studien er det blitt registrert biotiske og abiotiske variabler på hogstflater for å se om noen områder er mer utsatt for snutebilleskader enn andre. Slik kunnskap kan brukes ved planlegging av hogster for å minimere skader forårsaket av snutebiller. I begynnelsen av mai 2011 ble det lagt ut til sammen 190 sirkelflater på 10 foryngelsesfelt i kommunene Ringsaker og Løten i Hedmark fylke. Det ble registrert variabler på plantenivå, sirkelflatenivå og på foryngelsesflatenivå. Andelen angrepne planter varierte fra 11 % til 68 % mellom foryngelsesflatene og avgangen fra 3 % til 27 %. Noen av foryngelsesflatene var i tillegg utsatt for skader og avgang som skyldes andre faktorer enn snutebille, slik som for eksempel beiting av elg, hare og mus. Det kumulativt største omfanget i skade og avgang i foryngelse forårsaket av snutebiller og andre skadegjørere for en flate var henholdsvis 95 % og 75 %. Det ble foretatt statistisk modellseleksjon ut fra Aikakes informasjons kriterium med korreksjon (AICc) for de best tilpassede modellene for å predikere antall biller på foryngelsesflata, sannsynligheten for angrep fra snutebiller, hvor alvorlig skade de gjør på plantene og sannsynligheten for avgang gitt at granplanta er angrepet. De viktigste resultatene fra disse undersøkelsene var at 2-årige M95 og M60 granplanter var mindre utsatt for angrep fra snutebille enn 1-årige M95 planter, særlig i områder med lite til middels vegetasjonsomfang, på gode boniteter og om det var plantet inntil stubbe. Planter som var plantet inntil stubbe hadde også mindre gnag. Mer gnag økte mortaliteten til plantene, spesielt i områder med høy jordfuktighet og med økende avstand til sluttet skog. Det kunne ikke påvises noen sammenheng mellom tilvekst og sannsynligheten for angrep, graden av skade eller mortalitet hos granplantene påfølgende vekstsesong. Tilveksten året etter snutebilleangrep ble ikke signifikant påvirket i forhold til uskadde planter. Denne undersøkelsen viser at man ved hjelp statistiske modeller kan si noe om sannsynligheten for angrep, graden av skade og mortalitet innenfor et begrenset område. The pine weevil Hylobius abietis is the most severe pest of modern forestry in Northern Europe. Insecticides have been used for a long time to control damage on conifer regeneration, but increased awareness of the use of chemicals and its impact on the environment has called for new methods. In this study I have registered biotic and abiotic variables on cleatcuts in an attempt to determine which areas that are more susceptible to pine weevil damage than others. Such knowledge can be used to plan and execute harvesting in ways that reduce the impact of the pine weevil. In the beginning of May 2011, the experiment was established in 190 subplots in 10 clear-cuts in the municipalities of Ringsaker and Løten in Hedmark County. Biotic and abiotic variables were registered on seedling level within subplots, plot level within clear cuts and clear-cut level. The proportion of attacked seedlings ranged from 11 % to 68 % between clear-cuts and mortality from 3 % to 27 %. Some clear-cuts were exposed to injuries and mortality due to other factors than the pine weevil, such as browsing by moose, hare and mouse. The cumulative largest proportion of damage and mortality on a single clear-cut caused by pine weevils and other factors were 95 % and 75 % respectively. The best statistical model was selected for predicting the number of beetles on the clear-cuts, the likelihood of attack by pine weevils, the severity of damage and the likelihood of mortality given attack, using the Akaikes information criterion with correction (AICc). The main result of this study was that two-year old M95 and M60 seedlings were less susceptible to attack by the pine weevil than 1-year old M95 seedlings, especially in areas with sparsely to medium vegetation cover, on sites with better H40 site index, and if plants was planted in proximity to a stump. Seedlings planted in proximity to a stump also had less feeding damage on the stem. Increased feeding increased seedling mortality, especially in areas with high soil moisture and with increasing distance from the forest edge. No relationships were found between growth and the likelihood of attack, degree of injury, mortality or growth of seedlings the subsequent growing season. There was also no relationship between the plants growth the subsequent year after attack. This study shows that prediction of attack, severity of damage and mortality within a certain area can be achieved with statistical models.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectGransnutebillenno_NO
dc.subjectHylobius abietisno_NO
dc.subjectGranno_NO
dc.subjectPicea abiesno_NO
dc.subjectPine weevilno_NO
dc.subjectSpruceno_NO
dc.titleFaktorer som påvirker skadeomfanget av gransnutebillen (Hylobius abietis) på foryngelse av gran (Picea abies).no_NO
dc.title.alternativeFactors that affect pine weevil (Hylobius abietis) damage on Norway spruce (Picea abies) regeneration.no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Plant breeding, horticulture, plant protection, plant pathology: 911no_NO
dc.source.pagenumber42no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel