Faktorer som påvirker skadeomfanget av gransnutebillen (Hylobius abietis) på foryngelse av gran (Picea abies).
Master thesis
View/ Open
Date
2014-02-14Metadata
Show full item recordCollections
- Master's theses (INA) [593]
Abstract
Gransnutebillen (Hylobius abietis) er den mest alvorlige skadegjøreren i det moderne
bestandsskogbruket i Nord-Europa. Bruk av insekticider har lenge vært et verktøy for å
begrense skadene fra gransnutebillen, men økt bevissthet rundt bruk av kjemikalier og dets
virkning på miljøet har gjort at man ser mot andre metoder. I denne studien er det blitt
registrert biotiske og abiotiske variabler på hogstflater for å se om noen områder er mer utsatt
for snutebilleskader enn andre. Slik kunnskap kan brukes ved planlegging av hogster for å
minimere skader forårsaket av snutebiller.
I begynnelsen av mai 2011 ble det lagt ut til sammen 190 sirkelflater på 10 foryngelsesfelt i
kommunene Ringsaker og Løten i Hedmark fylke. Det ble registrert variabler på plantenivå,
sirkelflatenivå og på foryngelsesflatenivå. Andelen angrepne planter varierte fra 11 % til 68
% mellom foryngelsesflatene og avgangen fra 3 % til 27 %. Noen av foryngelsesflatene var i
tillegg utsatt for skader og avgang som skyldes andre faktorer enn snutebille, slik som for
eksempel beiting av elg, hare og mus. Det kumulativt største omfanget i skade og avgang i
foryngelse forårsaket av snutebiller og andre skadegjørere for en flate var henholdsvis 95 %
og 75 %. Det ble foretatt statistisk modellseleksjon ut fra Aikakes informasjons kriterium med
korreksjon (AICc) for de best tilpassede modellene for å predikere antall biller på
foryngelsesflata, sannsynligheten for angrep fra snutebiller, hvor alvorlig skade de gjør på
plantene og sannsynligheten for avgang gitt at granplanta er angrepet. De viktigste resultatene
fra disse undersøkelsene var at 2-årige M95 og M60 granplanter var mindre utsatt for angrep
fra snutebille enn 1-årige M95 planter, særlig i områder med lite til middels
vegetasjonsomfang, på gode boniteter og om det var plantet inntil stubbe. Planter som var
plantet inntil stubbe hadde også mindre gnag. Mer gnag økte mortaliteten til plantene, spesielt
i områder med høy jordfuktighet og med økende avstand til sluttet skog.
Det kunne ikke påvises noen sammenheng mellom tilvekst og sannsynligheten for angrep,
graden av skade eller mortalitet hos granplantene påfølgende vekstsesong. Tilveksten året
etter snutebilleangrep ble ikke signifikant påvirket i forhold til uskadde planter.
Denne undersøkelsen viser at man ved hjelp statistiske modeller kan si noe om
sannsynligheten for angrep, graden av skade og mortalitet innenfor et begrenset område. The pine weevil Hylobius abietis is the most severe pest of modern forestry in Northern
Europe. Insecticides have been used for a long time to control damage on conifer
regeneration, but increased awareness of the use of chemicals and its impact on the
environment has called for new methods. In this study I have registered biotic and abiotic
variables on cleatcuts in an attempt to determine which areas that are more susceptible to pine
weevil damage than others. Such knowledge can be used to plan and execute harvesting in
ways that reduce the impact of the pine weevil.
In the beginning of May 2011, the experiment was established in 190 subplots in 10 clear-cuts
in the municipalities of Ringsaker and Løten in Hedmark County. Biotic and abiotic variables
were registered on seedling level within subplots, plot level within clear cuts and clear-cut
level. The proportion of attacked seedlings ranged from 11 % to 68 % between clear-cuts and
mortality from 3 % to 27 %. Some clear-cuts were exposed to injuries and mortality due to
other factors than the pine weevil, such as browsing by moose, hare and mouse. The
cumulative largest proportion of damage and mortality on a single clear-cut caused by pine
weevils and other factors were 95 % and 75 % respectively. The best statistical model was selected for predicting the number of beetles on the clear-cuts,
the likelihood of attack by pine weevils, the severity of damage and the likelihood of
mortality given attack, using the Akaikes information criterion with correction (AICc). The
main result of this study was that two-year old M95 and M60 seedlings were less susceptible
to attack by the pine weevil than 1-year old M95 seedlings, especially in areas with sparsely
to medium vegetation cover, on sites with better H40 site index, and if plants was planted in
proximity to a stump. Seedlings planted in proximity to a stump also had less feeding damage
on the stem. Increased feeding increased seedling mortality, especially in areas with high soil
moisture and with increasing distance from the forest edge.
No relationships were found between growth and the likelihood of attack, degree of injury,
mortality or growth of seedlings the subsequent growing season. There was also no
relationship between the plants growth the subsequent year after attack.
This study shows that prediction of attack, severity of damage and mortality within a certain
area can be achieved with statistical models.