Kommunenes rolle i utvikling av naturbasert reiseliv

Abstract

Tema for denne oppgaven er kommunenes rolle i utviklingen av naturbasert reiseliv. Reiselivsnæringer står for 3,3 % av BNP i Norge i følge statistisk sentralbyrå (SSB). Hensikten med oppgaven er å finne ut hvorfor noen kommuner klarer å ha en velfungerende reiselivsnæring der hvor andre kommuner ikke får dette til. Undersøkelsen vil belyse om kommunenes rolle kan være årsak til denne ulikheten. Undersøkelsen baserer seg på den kommunale organisasjonen, med andre ord betyr dette det kommunale administrasjonsorgan og særlig den delen som har næringsutvikling som sitt arbeidsområde. Kommunene spiller en viktig rolle i utvikling av næring, i vår tilfellet naturbaserte reiselivs næring, og det er derfor jeg valgte dette som fokus i undersøkelsen. . For å undersøke dette nærmere valgt jeg å bruke en kvantitativ undersøkelse utført ved hjelp av spørreskjema som ble sendt til relevante ansatte i kommuner rundt omkring i landet. Totalt sendte jeg undersøkelsen til 137 kommuner. Gjennomføring av undersøkelsen ble utført ved hjelp av QuestBack programmet, hvor jeg laget spørreskjema, sendte dette og analyserte resultatene til slutt. I denne studien deler jeg opp kommuner innen det jeg har kalt for reiselivskommuner og fraflyttingskommuner. Hensikten med delingen er å finne ut mer om disse kommunene ved å sette opp hypoteser som gjør det mulig å skille eller finne ut hva som er annerledes fra en kommune til en annen. Disse hypotesene tar opp spørsmål rettet mot kapital i kommunen, naturbaserte reiselivsbedrifter, infrastruktur, naturgitte attraksjoner og fellesgoder i kommunen. Bakgrunn for undersøkelsen er dagens situasjon og den økte interessen innen naturbasert reiseliv. I tillegg viser jeg til den norske regionale politikken hvor man prøver å begrense fraflytting fra distriktskommuner til bykommuner ved å skape nye arbeidsplasser. Den naturbaserte reiselivsnæringen er en av næringene som den sittende regjering har pekt ut som en potensiell løsning på dette problemet. 4 Resultatene fra undersøkelsen viser blandede resultater. Noen hypoteser som skulle belyse hvordan fraflyttingskommuner skiller seg ut ifra reiselivskommuner klarte jeg ikke å finne svar på. Årsaken til dette kan være det lave tallet på respondenter og mangel på data, men jeg har forsøkt å tolke de resultatene jeg fikk på beste mulig måte. Når det gjelder økonomi klarte jeg ikke å finne forskjeller mellom reiselivskommuner og fraflyttingskommuner. I forhold til preferanser rettet mot etablering og lokalisering av bedrifter, velger disse bedriftene gjerne reiselivskommuner snarere enn fraflyttingskommuner. Jeg fant heller ikke et klart skille mellom disse kommunene når jeg undersøkte infrastrukturen. De kommunene som har godt etablerte fellesgoder viser seg gjerne å være reiselivskommuner. Det er et stort antall av respondentene fra reiselivskommunene som sa at de hadde disse i nærheten. Når det gjelder naturgitte attraksjoner klarte jeg ikke å finne forskjeller mellom reiselivskommunene og fraflyttingskommunene. Disse resultatene kan ha også ha blitt påvirket av et lavt antall av respondenter og manglende data.