Using artificial nests as a measure of predator abundance and predator composition: A comparative study between two contrasting forest areas

Abstract

We used artificial nests to measure predator abundance and predator composition between Varaldskogen in southeastern Norway and two areas in Pinega in northwestern Russia. Varaldskogen is heavily influenced by commercial forestry and has a high density of red fox Vulpes vulpes, whereas the remote Pinega Forest Reserve is in a pristine state and red fox is absent. Pinega Village is close to human settlements and is therefore more disturbed by human activities. The artificial nests, consisting of two brown domestic hen eggs, were placed both on the ground and on 1.5 m poles in order to assess the relative importance of avian and mammalian predators. They were put out and monitored during the time when grouse nests are incubated. We measured how well the nests were covered from detection by sight predators. Total predation (ground and pole combined), and ground predation alone, was highest at Varaldskogen. There, ground nests also suffered higher predation than pole nests. In Pinega, there were no differences in predation between the two areas, and no differences between pole and ground predation. The results indicated that mammalian predators were more important than avian predators at Varaldskogen, whereas they were equally important in both areas in Pinega. From linear models (GLM and LMEM), canopy cover was shown to be the best explanatory variable, whereas habitat had no explanatory value at Varaldskogen. This indicated that canopy cover reveals something about the forest structure that is not explained by habitat. In Pinega Reserve, habitat and ground cover were the best explanatory variables. This could be explained by the different predators’ preference or avoidance of certain habitats, whereas the importance of ground cover indicated that sight-oriented predators such as Siberian jay Perisoreus infaustus and red squirrel Sciurus vulgaris are important. In Pinega Village, habitat and canopy cover were the best explanatory variables, which probably reflect the low predation rate in the extremely dense young forest and the high predation rate in the open mature forest. The results about nest cover were highly variable, and the only negative correlation between nest predation and canopy cover was in young forest in Pinega Reserve and in mature forest at Varaldskogen. This could be due to larger corvids finding it difficult to navigate within the dense young forest in Pinega Reserve. In the Reserve, nests with good cover survived better than poorly covered nests. There was no correlation between small rodent abundance and nest predation, possibly because of other alternative prey, or high densities of predators. Higher predation at Varaldskogen than in Pinega Reserve was probably due to a higher density of generalist predators owing to its more southerly geographical location and especially the presence of red fox, which could be related to forestry practices and easily accessible food sources in proximity to human settlements. Vi benyttet kunstige reir for å sammenligne predatortetthet og predatorsammensetning mellom Varaldskogen i sørøst-Norge og to områder i Pinega i nordvest-Russland. Varaldskogen er sterkt påvirket av skogbruk og har høye tettheter av rødrev Vulpes vulpes, mens Pinega Naturreservat er tilnærmet urørt og rødrev er fraværende. Pinega Landsby ligger nær menneskelig bebyggelse og er derfor mer påvirket av menneskelig aktivitet. De kunstige reirene bestod av to brune hønseegg og ble plassert både på bakken og på 1.5 meter høye påler for å kunne se den relative predasjonen av flygende predatorer og pattedyrpredatorer. De ble plassert på den tiden skogsfuglen ruger i de to hovedområdene. Vi målte hvor godt dekket reirene var for synspredatorer. Total predasjon (påle og bakke kombinert) og bakkepredasjon alene var høyest på Varaldskogen. Der var også bakkepredasjon også høyere enn pålepredasjon. I de to områdene i Pinega var det ingen forskjell hverken i total predasjon eller mellom pålereir og bakkereir. Disse resultatene indikerer at bakkepredatorer var viktigere enn flygende predatorer på Varaldskogen, mens de var like viktige i de to områdene i Pinega. Ved lineære modeller (GLM og LMEM) fant vi at kronedekning var den beste forklaringsvariablen, mens habitat ikke hadde noen forklaringsverdi på Varaldskogen. Dette tyder på at kronedekning kan forklare noe av skogstrukturen som habitat ikke fanger opp. I Pinega Naturreservat var habitat og bakkedekning de beste forklaringsvariablene trolig fordi ulike predatorer foretrekker eller unngår visse habitater og at synspredatorer slik som lavskrike Perisoreus infaustus og ekorn Sciurus vulgaris er viktige. I Pinega Landsby var kronedekning og habitat de beste forklaringsvariablene, noe som trolig gjenspeiler den lave predasjonsraten i den ekstremt tette ungskogen og den høye predasjonsraten i den åpne gammelskogen. Det var ingen klar sammenheng mellom reirdekning og predasjon og den eneste negative korrelasjonen mellom reirpredasjon og kronedekning var i ungskog i Pinega Naturreservat og i gammelskog på Varaldskogen. Dette har trolig sammenheng med at større kråkefugl har vanskeligheter med å bevege seg i ungskog i Pinega Naturreservat. Det var ingen korrelasjon mellom antall smågnagere og reirpredasjon, muligens på grunn av andre alternative byttedyr, eller på grunn av høy tetthet av predatorer. Høyere predasjon på Varaldskogen enn i Pinega var trolig på grunn av høyere tetthet av generalistpredatorer grunnet en mer sørlig geografisk beliggenhet og spesielt tilstedeværelsen av rødrev, noe som kan knyttes opp mot intensivt skogbruk og lett tilgjengelige matkilder i nærheten av menneskelig bebyggelse.