Potential avoidance and barrier effects of a power line on range use and migration patterns of semi-domestic reindeer (rangifer tarandus tarandus)

Abstract

Infrastructure like roads and power lines may be a disturbance to, or be perceived as a barrier, for reindeer (Rangifer tarandus tarandus). Possible avoidance and barrier effects, in addition to reindeer habitat selection near a power line, were investigated using faecal pellet group counts in two semi-domestic Sami reindeer herding areas in Northern Norway. Distribution of reindeer pellet groups, vegetation type, height and cover, slope and direction of slope was mapped during summer 2010 using a point transect survey design. I sampled a test area with a power line, and used an area without power lines as an experimental control. The control area is presently proposed as a corridor for a new 420 kV power line. Interactions between pellet group density and distance to “power lines” were tested. I found pellet groups in 68.5% of the sampled plots. Mean reindeer density remained constant within five kilometers on either side of the existing power line and decreased significantly with increasing distance from the “control” power line, indicating an absence of avoidance behavior. I did not find any differences in reindeer pellet group distribution on either side of the power line, indicating than the line does not work as a barrier. Reindeer selected more for heather rich alpine ridge, mires, heather and grass vegetation and early and late snow patches, compared to the rocky vegetation type exposed alpine ridge. Reindeer used areas with high vegetation cover more than areas with low vegetation cover. At the population level, my results indicated that the existing power line did not cause any avoidance behavior or act as a barrier for semi-domestic reindeer (at a medium landscape scale of approximetely 10+ km radius). Therefore, the reindeers’ habituation or indifference towards this power line resulted in no negative effects measurable on their movement patterns or optimal pasture use in my study area. Nevertheless, more knowledge about reindeer behavior in response to human infrastructure is necessary to prevent the degradation of habitats that are currently used, to secure optimal management and avoid conflicts between the reindeer husbandry and energy industries. Infrastruktur som veier og kraftlinjer kan virke forstyrrende eller oppfattes som en barriere for reinsdyr (Rangifer tarandus tarandus). Mulige unnvikelses- og barriereeffekter, samt reinsdyrs habitatseleksjon ble undersøkt nær en kraftlinje gjennom en møkktellingsmetode i to samiske reinbeiteområder i Nord-Norge. Fordeling av reinmøkk, vegetasjonsklasse, -høyde og -dekke og helning og retning av skråningen ble kartlagt ved hjelp av en punkttransektundersøkelse sommeren 2010. Metoden ble brukt i et testområde med en kraftlinje og i et kontrollområde uten kraftlinjer (for tiden et forslag til trasé for en ny planlagt 420 kV kraftlinje), og interaksjoner mellom møkktetthet og avstand til kraftledningen ble testet. Det ble funnet reinmøkk i 68,5% av de observerte punktene. Gjennomsnittlig reintetthet var konstant langs en linje på fem km på hver side av den eksisterende kraftlinjen og nedadgående med økende avstand fra "kontroll”-linja, noe som indikerer et fravær av unnvikelsesatferd. Jeg fant ikke noen forskjeller i fordelingen av reinmøkk på hver side av kraftledningen, noe som indikerer at kraftlinjen ikke fungerte som en barriere på tamrein. Reinsdyrene selekterte for som lavdekte rabber, gress og lav vegetasjon, myrer og snøleier, sammenlignet med mer steinete vegetasjon som eksponerte rabber. Reinen brukte områder med høy dekning av vegetasjon mer enn habitater med lite vegetasjon. På populasjonsnivå viser resultatene mine at den eksisterende kraftlinjen ikke forårsaker noen unngåelsesatferd eller fungerer som en barriere for tamrein (på en middels landskapskala fra omtrent 10 + km radius). Dette kan komme av at tamrein etter hvert venner seg til kraftlinjer når de erfarer at kraftlinjer ikke forbindes med fare. Vi trenger likevel mer kunnskap om reinens oppførsel rundt menneskelig infrastruktur for ikke å ødelegge eller forringe habitater som brukes i dag, og for å sikre optimal forvaltning og unngå konflikter mellom reindriften og energibransjen.