• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management (MINA)
  • Master's theses (INA)
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management (MINA)
  • Master's theses (INA)
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Potential avoidance and barrier effects of a power line on range use and migration patterns of semi-domestic reindeer (rangifer tarandus tarandus)

Bergmo, Tine
Master thesis
Thumbnail
Åpne
Master thesis Bergmo 2011.pdf (2.600Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/186746
Utgivelsesdato
2011-10-07
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Master's theses (INA) [593]
Sammendrag
Infrastructure like roads and power lines may be a disturbance to, or be perceived as a barrier,

for reindeer (Rangifer tarandus tarandus). Possible avoidance and barrier effects, in addition

to reindeer habitat selection near a power line, were investigated using faecal pellet group

counts in two semi-domestic Sami reindeer herding areas in Northern Norway. Distribution of

reindeer pellet groups, vegetation type, height and cover, slope and direction of slope was

mapped during summer 2010 using a point transect survey design. I sampled a test area with a

power line, and used an area without power lines as an experimental control. The control area

is presently proposed as a corridor for a new 420 kV power line. Interactions between pellet

group density and distance to “power lines” were tested. I found pellet groups in 68.5% of the

sampled plots. Mean reindeer density remained constant within five kilometers on either side

of the existing power line and decreased significantly with increasing distance from the

“control” power line, indicating an absence of avoidance behavior. I did not find any

differences in reindeer pellet group distribution on either side of the power line, indicating

than the line does not work as a barrier. Reindeer selected more for heather rich alpine ridge,

mires, heather and grass vegetation and early and late snow patches, compared to the rocky

vegetation type exposed alpine ridge. Reindeer used areas with high vegetation cover more

than areas with low vegetation cover. At the population level, my results indicated that the

existing power line did not cause any avoidance behavior or act as a barrier for semi-domestic

reindeer (at a medium landscape scale of approximetely 10+ km radius). Therefore, the

reindeers’ habituation or indifference towards this power line resulted in no negative effects

measurable on their movement patterns or optimal pasture use in my study area. Nevertheless,

more knowledge about reindeer behavior in response to human infrastructure is necessary to

prevent the degradation of habitats that are currently used, to secure optimal management and

avoid conflicts between the reindeer husbandry and energy industries. Infrastruktur som veier og kraftlinjer kan virke forstyrrende eller oppfattes som en barriere for

reinsdyr (Rangifer tarandus tarandus). Mulige unnvikelses- og barriereeffekter, samt

reinsdyrs habitatseleksjon ble undersøkt nær en kraftlinje gjennom en møkktellingsmetode i to

samiske reinbeiteområder i Nord-Norge. Fordeling av reinmøkk, vegetasjonsklasse, -høyde og

-dekke og helning og retning av skråningen ble kartlagt ved hjelp av en punkttransektundersøkelse

sommeren 2010. Metoden ble brukt i et testområde med en kraftlinje og i et

kontrollområde uten kraftlinjer (for tiden et forslag til trasé for en ny planlagt 420 kV

kraftlinje), og interaksjoner mellom møkktetthet og avstand til kraftledningen ble testet. Det

ble funnet reinmøkk i 68,5% av de observerte punktene. Gjennomsnittlig reintetthet var

konstant langs en linje på fem km på hver side av den eksisterende kraftlinjen og nedadgående

med økende avstand fra "kontroll”-linja, noe som indikerer et fravær av unnvikelsesatferd. Jeg

fant ikke noen forskjeller i fordelingen av reinmøkk på hver side av kraftledningen, noe som

indikerer at kraftlinjen ikke fungerte som en barriere på tamrein. Reinsdyrene selekterte for

som lavdekte rabber, gress og lav vegetasjon, myrer og snøleier, sammenlignet med mer

steinete vegetasjon som eksponerte rabber. Reinen brukte områder med høy dekning av

vegetasjon mer enn habitater med lite vegetasjon. På populasjonsnivå viser resultatene mine at

den eksisterende kraftlinjen ikke forårsaker noen unngåelsesatferd eller fungerer som en

barriere for tamrein (på en middels landskapskala fra omtrent 10 + km radius). Dette kan

komme av at tamrein etter hvert venner seg til kraftlinjer når de erfarer at kraftlinjer ikke

forbindes med fare. Vi trenger likevel mer kunnskap om reinens oppførsel rundt menneskelig

infrastruktur for ikke å ødelegge eller forringe habitater som brukes i dag, og for å sikre

optimal forvaltning og unngå konflikter mellom reindriften og energibransjen.
Utgiver
Norwegian University of Life Sciences, Ås

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit