| dc.description.abstract | Denne masteroppgavens formål har vært å klarlegge relativ bestandsmengde, habitatbruk og næringsøkologi til de enkelte artene i fiskesamfunnet i Skasen, i første rekke for å få bedre innsikt i
bestandstilstanden til røye (Salvelinus alpinus) i et komplekst fiskesamfunn med abbor (Perca fluviatilis), mort (Rutilus rutilus), lake (Lota lota), gjedde (Esox lucius) og ørret (Salmo trutta).
Innsamling av fisk ble gjennomført i juni, juli, august og september 2010 med garnserier satt i litoral-, pelagial- og profundalsonen i innsjøen. Det ble i tillegg gjennomført et mindre prøvefiske i
oktober på gyteplassene til røye.
Fangst per innsatsenhet viste seg også å være lav for røye, og de få røyene som ble fanget, ble nesten utelukkende tatt i profundalsonen, på mellom 15 og 25 meters dyp. Ingen røyer ble fanget i
litoralsonen (< 10 m), og kun fire ble tatt i pelagialsonen, på garn satt i den fri vannmassen 10-16 meter under overflaten. Basert på otolittavlesing, var alderen på samtlige røyer lav, med ingen
individer eldre enn seks vintre. Abbor var den dominerende arten for hele garnfangsten sett under ett, med mort som den nest tallrikeste. Disse to artene ble hovedsakelig fanget i litoralsonen, selv
om det også ble tatt noen få individer i garn satt på bunn i profundalsonen (>15 m) og noen flere i den øverste del av pelagialsonen, på garn satt 1-7 meter fra overflaten. Det ble ikke fanget ørret, og
dessuten kun én gjedde ved mitt garnfiske i Skasen. Fangst per innsatsenhet var også lav for lake,
og denne arten ble kun fanget i profundalsonen. Den var dessuten den eneste arten som ble tatt på dypere vann enn 25 meter. Fisk viste seg å være en meget viktig del av dietten til abbor i alle lengdeklasser i i månedene juli og august. Både røye og mort hadde en del vannlopper (Cladocera) i mageinnholdet. Det hadde også den minste abboren, noe som kan antyde at det er en interspesifikk konkurranse mellom disse tre artene med hensyn til vannlopper. Det kan være konkurranse og eventuelt predasjon fra henholdsvis mort og abbor som er grunnen til at røyebestanden i Skasen holder seg kun i de dypere delene av innsjøen, i det minste basert på garnfangstene. Dypområdene fungerer trolig som et refugium for
røyebestanden, fordi konkurransen og predasjonsrisikoen er mindre enn i litoral- og pelagialsonen. Individuell vekst hos røye tilsier også at maksimalstørrelsen ikke vil overstige 32 cm. Abboren
derimot har en tilnærmet maksimalstørrelse på rundt 40 cm.
Det er sannsynlig at den store abborbestanden i Skasen, med en forholdsvis høy andel større abbor gir lav årlig rekruttering til egen bestand, men i tillegg holder rekrutteringen til mort- og kanskje også røyebestanden nede ved predasjon på mindre individer. Den svake stillingen røye tilsynelatende har i dette fiskesamfunnet kan derfor i første rekke skyldes den sterke dominansen til
abbor. Det kan likevel ikke utelukkes at også vannkjemiske forhold (surt vann og aluminium) kan spille en rolle for rekruttering og aldersstruktur i røyebestanden. The purpose of this master thesis has been to study the relative population densities, habitat use and feeding ecology of the different fish species in the fish community of Lake Skasen, with main purpose to clarify the population status of Arctic charr (Salvelinus alpinus) in a complex fish
community with perch (Perca fluviatilis), roach (Rutilus rutilus), burbot (Lota lota), pike (Esox lucius) and brown trout (Salmo trutta). Fish samplings were performed in June, July, August and September 2010, with gillnet fleets set in the littoral, pelagic and profundal zone of the lake. In
addition, gillnettings restricted to spawning areas of Arctic charr were conducted in October 2010. Catch per unit effort proved to be low for Arctic char in Skasen, and almost all charrs were caught in the profundal zone, at depths between 15 and 25 meters. None Arctic charrs were caught in the littoral zone, and only four charrs were captured in the pelagic habitat, in gillnets set between 10-16meter from the surface. Based on otolith reading, the age of all sampled Arctic charr was low, with no individuals older than six winters. Brown trout was not captured at all, and very few pikes were captured by the gillnet fleets. Burbot had a low catch per unit effort as well. This species was the only caught exclusively in the profundal zone, and the only species captured at depths below 25
meters. Perch was the dominating species based on the total gillnet catch, followed by roach. Perch and roach were mainly caught in the littoral zone, but a few individuals were captured in the upper
pelagic (1-7 m), and even fewer in the profundal zone. Fish was an important part of the diet for all length-classes of perch in July and August. Arctic charr, roach and small perch had Cladocera in
their stomach contents, suggesting a potential for interspecisific food competition between these
species with regard to Cladocera. Possibly competition and predation from respectively roach and perch may be the main reason for the restricted habitat and resource use of Arctic charr in the lake Skasen, with occurrence mainly in the deeper habitats of the lake, at least according to the gillnet catches. The deeper habitats are probably a refugium for Arctic charr because both competition and predation pressure are lower in this habitat that in the littoral area and in the upper part of the
pelagic area. Individual growth of Arctic charr in the lake Skasen indicates that maximum length of Arctic charr does not exceed about 32 cm. Perch on the other hand may reach a maximum length
around 40 cm in Skasen. Most probably, the dominant perch population in Skasen, with a relatively high number of large
fish, may give a low annual recruitment to its own population, as well low recruitment to roach and possibly also to Arctic charr, due to predation on small individuals of these species. The weak
position of Arctic charr in the lake may therefore primarily be a result of the strong dominance of perch. However, chemical conditions of the lake water (acid water and aluminium), may have
affected recruitment and age structure of Arctic charr, as well. | en_US |
