| dc.description.abstract | Hensikt: Målet med oppgaven var å se på sammenhenger mellom sosioøkonomisk bakgrunn, bosted, beinmineraltetthet (BMD), livsstilsfaktorer og helserelatert livskvalitet (HRQoL) hos kvinner med lettgradig beinskjørhet og et tidligere håndleddsbrudd. Utvalg og metode: oppgaven var en observerende deskriptiv studie og hadde et tverrsnittsdesign. Baselinedatater på 77 (gj.s.alder 64 år) fra et pågående prospektivt, randomisert singel-blindet studie, som ser på effekt av aktiv rehabilitering på risikofaktorer for fall, BMD og helserelatert livskvalitet hos postmenopausale kvinner med lav beintetthet og et tidligere håndleddsbrudd ble innlemmet. Dataer fra dobbel røntgen absopsjonsmetri (DXA), spørreskjema om bakgrunns- og livsstilsvariabler (CONOR), fysisk aktivitet for eldre (PASE), helserelatert livskvalitetsskjema (SF-36) ble brukt til å fremstille deskriptiver, korrelasjons og regresjonsanalyser. Upubliserte deskriptive data fra muskel- og skjelettundersøkelsene i Ullensaker kommune ble gitt studenten for sammenligning av muskel- skjelett plager. Det ble brukt ikke-parametriske tester for analysene og parametriske tester for presentasjonene av gjennomsnitt og standardavvik. Resultater: kvinnene i utvalget hadde lettgradig beinskjørhet. De hadde gjennomgående litt høyere helserelatert livskvalitet sammenlignet med normative data, og muskel- skjelett plager omtrent på lik linje med kvinner med selvrapportert artrose. 34 % av kvinnene brukte medisiner for sin beinskjørhet. 45 % hadde andre sykdommer enn beinskjørhet. Helserelatert livskvalitet var signifikant assosiert med grad av fysisk aktivitet for områdene vitalitet, generell helsetilstand og fysisk funksjon. De uavhengige sosioøkonomiske variablene var de som best forklarte 23 % av variansen i helserelatert livskvalitet og var signifikant assosiert med så å si alle områdene av helserelatert livskvalitet foruten fysisk- og emosjonell rollebegrensing. Det var ingen signifikante sammenhenger mellom helserelatert livskvalitet og bosted i Oslo.
Teoretisk rammeverk: resultatene fra denne oppgaven ble diskutert og sett i lys av Wilson og Clearys modell om sammenhengen mellom symptomer, kliniske variabler, funksjonsstatus og oppfatningen av egen helse samt individuelle og miljømessige karakteristikker. Konklusjon: kvinnene med lettgradig beinskjørhet opplevde å ha generell høy helserelatert livskvalitet dette til tross for at de rapporterer relativ høy grad av muskel- og skjelettplager og relativt lav grad av fysisk aktivitet. Flertallet av kvinnene gikk ikke på osteoporosemedisin noe som kan være en indikasjon på at de ikke er blitt undersøkt godt nok, var underbehandlet eller ikke etterlevde medisinbruken. Sosioøkonomisk status var det som best forklarte variansen for den helserelaterte livskvaliteten. Selv om resultatene må tolkes med varsomhet ettersom husholdningsinntekt, yrkesstatus eller sosial støtte ikke er tatt med i disse analysene, så kan denne studien indikere at kvinner med lettgradig beinskjørhet med lav sosioøkonomisk status bør få spesiell oppmerksomhet. Abstract: Purpose: the aim of this master thesis was to investigate the association between socioeconomic background, residential, BMD, lifestyle factors and health-related quality of life (HRQoL) in women with osteopenia and a former wrist fracture. Population and method: this master thesis was an observational descriptive study with a cross-sectional design. Baseline data of 77 women (mean age 64 years), from an ongoing prospective, randomized, single-blinded study on the effect of an active rehabilitation program on risk factors for falls, BMD and HRQoL in postmenopausal women with osteopenia and a former wrist fracture were included. Data from double x-ray absorptiometry (DXA), demographic and clinical variables from CONOR questionnaire, Physical Activity scale of the Elderly (PASE) and health related quality of life (SF-36) were used to make descriptive, correlation and regression analysis. Unpublished descriptive data from Ullensaker osteoarthritis study was given the student to compare frequencies of subjective health complaints. Nonparametric tests were used for analysis and parametric tests for presentations of means and standard deviations. Results: the women had osteopenia and slightly higher scores of HRQoL compared with normative data from the Norwegian population, and about the same frequencies of self-reported musculoskeletal pain as women with osteoarthritis. 34 % of the women were using anti-osteoporosis medication, 45 % had additional illness. HRQoL was significant associated with levels of physical activity for the domains vitality, general health condition and physical function. The independent socioeconomic variables were the significant predictors of the 23 % of the variance of the dependent variable mental and physical HRQoL. There were no significant associations between residential in Oslo and HRQoL. Theoretical framework: the results from this study are discussed and interpret in the theoretical model of Wilson and Cleary on linking clinical variables to symptoms, functional status and general health perceptions. Individual and environmental determinants were also assessed in the model. Conclusion: the osteopenic women in this study had an overall good HRQoL in spite of reporting relatively high frequencies of musculo-skeletal complaints and relatively low levels of physical activity. The majority of the women did not use anti-osteoporosis drugs which can indicate that they were not thoroughly examined, under treated or not adherend. Socio-economic status was the best predictor for the variance of the HRQoL. Even though these results has to be interpreted with caution, as household income, social support and work status were not included, it seems that this study indicates that women with osteopenia and low socioeconomic status should get special attention. | no_NO |
