| dc.description.abstract | Bakgrunn: Det er bred enighet i ulike forskningsmiljøer at bruk av folattilskudd kan forebygge og redusere antall nye tilfeller av nevralrørsdefekter i en befolkning. Helsemyndighetene i Norge anbefaler derfor kvinner som planlegger en graviditet å ta et folattilskudd på 400 µg daglig før svangerskapet og i svangerskapets to til tre første måneder, eller så snart graviditeten antas eller er kjent. Hensikten med studien er å kartlegge hvor stor andel som tok folattilskudd før og under svangerskapet, forskjeller i bruk mellom vestlige og ikke-vestlige kvinner og hvilke faktorer som predikerer bruk av folattilskudd før og under svangerskapet blant kvinner i en multietnisk befolkning i Groruddalen.
Metode: Det ble benyttet datamaterialet fra forskningsprogrammet STORK-Groruddalen. Kvinnene ble rekruttert på helsestasjonen i bydel Bjerke, Grorud og Stovner i perioden 2008-2010. Det ble anvendt to utvalg, med en svarprosent på henholdsvis 63,7 % og 70,8 %. Datamaterialet er samlet inn ved bruk av flere spørreskjemaer som ble besvart i samarbeid med jordmor. Kji-kvadrattester ble benyttet for å undersøke bivariate sammenhenger og multivariate sammenhenger ble analysert ved hjelp av logistisk regresjonsanalyse.
Resultater: ”Sykehusutvalget” besto av 710 gravide kvinner, 41 % vestlige og 59 % ikke- vestlige. Totalt brukte 23 % folattilskudd før svangerskapet, 36 % vestlige og 14 % ikke-vestlige. Prediktorer for bruk av folattilskudd før svangerskapet var 35+ år (OR: 2,53, KI: 1,21-5,27), flergangsfødende (OR: 0,58, KI; 0,38-0,88), planlagt graviditet (OR: 3,98, KI: 2,09-7,58), svært gode norskkunnskaper (OR: 3,06, KI: 1,07-8,74) og høyere utdanning (OR: 2,48, KI: 1,02-6,02). Under svangerskapet benyttet totalt 58 % folattilskudd, 77 % blant de vestlige og 45 % blant ikke-vestlige. Prediktorer for bruk av folattilskudd under svangerskapet var flergangsfødende (OR: 0,65, KI: 0,45-0,94), ikke-vestlige (OR: 0,55, KI: 0,35-0,87), svært gode norskkunnskaper (OR: 2,66, KI: 1,44-4,92), 10-12 års videregående (OR: 1,69, KI: 1,02-2,81) og høyere utdanning (OR: 2,49, KI: 1,44-4,31). ”B1-utvalget” besto av 789 gravide kvinner, 40 % vestlige og 60 % ikke-vestlige. Mange kvinner fortsetter å bruke folattilskudd etter svangerskapets to til tre første måneder. Kvinnene som var i svangerskapsuke 14 (OR: 0,34, KI: 0,18-0,62), uke 15 (OR: 0,24, KI: 0,12-0,47), uke 16-18 (OR: 0,16, KI: 0,09-0,29), og uke 19-29 (OR: 0,18, KI: 0,09-0,38) hadde en redusert OR for bruk av folattilskudd de siste 14 dagene ved besøk 1 på helsestasjonen sammenlignet med referansekategorien.
Konklusjon: Svært få kvinner i en multietnisk befolkning i Groruddalen benyttet folattilskudd før svangerskapet. Betydelig flere tok folattilskudd under svangerskapet, men ikke alle innenfor riktig tidsperiode. Funnene i studien tyder på at kvinnene mangler kunnskap om tidspunkt for bruk av folattilskudd. Studien viser store forskjeller i bruk mellom vestlige og ikke-vestlige kvinner. Høy utdanning, svært gode norskkunnskaper, førstegangsfødende, er assosiert med bruk av folattilskudd uansett tidspunkt i en multietnisk befolkning i Grorudddalen.
Nøkkelord: folattilskudd, nevralrørsdefekter, graviditet, forebyggende effekt, prediktorer, multietnisk befolkning, | no_NO |
