Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFriestad, Mari
dc.date.accessioned2014-02-11T10:32:10Z
dc.date.available2014-02-11T10:32:10Z
dc.date.copyright2013
dc.date.issued2014-02-11
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/186244
dc.description.abstractSammendrag Innen kommersiell svineproduksjon er det vanlig å benytte fødebinger med avgrenset spedgrishjørne som er oppvarmet. Denne bingen har vist seg å ikke være så funksjonell og studier tyder på at bruken av smågrishjørnet ikke har betydning for spedgristapet. Det er på bakgrunn av dette rimelig å anta at dagens konvensjonelle fødebinger med smågrishjørne ikke er designet på en optimal måte. Det har blitt dokumentert gode resultater ved andre alternative fødebinger uten smågrishjørne, og følgelig er det utviklet en fødebinge ved UMB på Ås, den såkalte ”UMB-bingen”. UMB-bingen har som hensikt å stimulere til bedre morsatferd basert på kunnskap om purker- og grisungers naturlige atferd, før, under og etter fødsel. I UMB-bingen er hele redeområdet tilgjengelig for purka. Redeområdet er atskilt fra aktivitetsområdet med en terskel så ungene blir i redeområdet nær purka de første døgnene etter fødsel, mens purka kan forlate redet og ungene for å spise, gjøre fra seg og slappe av. UMB-bingen er utformet med gummimatter på gulvet i redeområdet for å forebygge bogsår på purka og knesår på spedgrisen, som er et stort problem i kommersiell drift. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan en fødebinge utformet ut fra grunnleggende atferdsbehov hos purka (UMB-bingen) påvirker morsatferd, redebygging, purkas respons på og kommunikasjon med spedgrisen, samt spedgrisdødelighet i kommersielldrift. Videre er det sett på forekomst av bogsår på purker og knesår på spedgrisen. Det ble benyttet 119 LY-purker i forsøket, hvorav 61 i den konvensjonelle bingen og 58 i UMB-bingen. I den konvensjonelle bingen var 34% av purkene unge (1. paritet), i UMB bingen var 50% av purkene unge (1. paritet). UMB-bingen som ble benyttet i dette studiet var en ufullstendig versjon som manglet en sikkerhetsbøyle. Videre ble ikke gulvvarmen eller ventilasjonen benyttet ved det første innsettet i UMB-bingen. Resultatene viser at det er få signifikante forskjeller mellom UMB-bingen og den konvensjonelle bingen. Spedgristapet var likt ved begge bingene, og i samsvar med landsgjennomsnittet oppgitt av Ingris (2012), selv med en ufullstendig versjon av UMB-bingen. Signifikant flere spedgriser ble ligget i hjel i UMB-bingen enn i den konvensjonelle bingen. I den konvensjonelle bingen døde signifikant flere grisunger før inntak av melk. Videre var det signifikant færre som fikk knesår i UMB-bingen. Det var også en tendens til mindre bogsår i UMB-bingen. Dette indikerer at UMB-bingen gir god effekt på bogsår og knesår, som igjen gir bedre dyrevelferd for purka og spedgrisen. Noen endringer må imidlertid gjennomføres for å bedre spedgristapet ytterligere.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.titleEn sammenligning av den konvensjonelle fødebingen til gris og UMB-bingenno_NO
dc.title.alternativeA comperason of the conventional maternaty-pen and the UMB-penno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Livestock breeding, rearing, reproduction: 912no_NO
dc.subject.nsiVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Agricultural technology: 916no_NO
dc.source.pagenumber56no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel