Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLaache, Ingrid Nørstebø
dc.date.accessioned2013-08-27T09:31:34Z
dc.date.available2013-08-27T09:31:34Z
dc.date.copyright2013
dc.date.issued2013-08-27
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/186221
dc.description.abstractKalvene vokser etter sigmoid kurve, med et elastisk vekstpotensial og tilpasser veksten etter fôrmengden de får. Ved fødsel blir kalvene regnet for å være et enmaget dyr da formagene er lite utviklet. Da vil bollerennarefleksen føre melka forbi vomma, og fordøyelsen vil skje enzymatisk i løypemagen. Enzymene er best tilpasset melk, men etter hvert som kalven får tilført grovfôr og kraftfôr til rasjonen vil formagene utvikle seg og mikrobiell fermentering i vomma blir mer viktig. I Norge har det vært vanlig å fôre kalvene med melk tilsvarende 10 % av kroppsvekten hver dag, for at kalvene raskere skal begynne å spise kraftfôr og grovfôr. Får kalvene derimot fri tilgang på melk kan de drikke opp mot ti liter melk og øke tilveksten. Tidligere undersøkelser har vist at økt tilvekst i melkefôringsperioden har positiv effekt på melkeytelse i første laktasjon. Dette forsøket fulgte okser og kviger fra fødsel til tre måneders alder i fire forskjellige fôringsgrupper. Oksene ble fôret enten ni liter melkeerstatning eller fem liter syrnet helmelk, mens kvigene ble fôret enten ni liter melkeerstatning eller syv liter syrnet helmelk. Alle kalvene fikk 1,3 kg kraftfôr ved siden av melk, bortsett fra oksene på fem liter syrnet helmelk som fikk fri tilgang til kraftfôr. Fra fem til syv ukers alder ble kalvene avvendt. Hver uke ble kalvene veid, og annenhver uke ble det tatt mål av skjelettets utvikling. Uansett melkemengde kalvene fikk før avvenning, spiste de ubetydelige mengder med kraftfôr de første ukene. Oksene hadde høyere daglig tilvekst over hele forsøksperioden sammenlignet med kvigene, mens det var få forskjeller mellom kvigegruppene på vekst. Over hele forsøksperioden var det ingen forskjell mellom oksene på tilvekst. Oksene som fikk fem liter syrnet helmelk vokste derimot saktere før avvenning, både i vekt og skjelettet, sammenlignet med oksene som fikk ni liter melkeerstatning. Etter avvenning økte oksene som fikk fem liter syrnet helmelk tilveksten, og kompenserte for den reduserte veksten før avvenning. Calves growth follows a sigmoid curve with an elastic growth potential, and with increased growth with incresed feedintake. At birth, the calves are considered to be a monogastric animals, as the rumen is little developt. Because of the esophageal groove the milk will pass directly to the abomasum and the digesting is based of enzymes. These digestive enzymes are best adaptet to milk, but as the calves start eating solid feed the development of the rumen will start and the fermentation of the microbes in the rumen becomes more important. In Norway, the recommendation has been to feed the calves milk equivalent to 10 % of body weight. However, calves fed milk ad libitum can drink up to ten litres of milk each day and increase the growth. Earlier studies has showed that increased growth in the milk feeding period will increased the milk yield in first lactation. This experiment followed bulls and heifers from birth to three months of age in four different feeding groups. The bulls were fed either nine litres milk replacer or five litres acidified whole milk, and the heifers were fed nine litres milk replacer or seven litres acidified whole. All the calves were fed 1.3 kg concentrate except the bulls fed five litres milk that got concentrate ad libitum. The calves were weaned from five to seven weeks of age. Weight were measured weekly, skeletal growth were measured every second week. No matter the amount of milk offered, the calves ate negligible amounts of concentrate the first four weeks. The bulls’ weight gains were faster than the heifers’ for the whole experimental period, and there were few differences between the heifers groups on growth. For the whole experimental period there were no significant differences between the bull groups on growth. But the bulls fed five litres acidified whole milk had a slower growth both of weight and skeletal before weaning compared to the bulls fed nine litres milk replacer. After weaning however, the bulls fed five litres acidified whole milk had a higher mean daily weight gain.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectKalvno_NO
dc.subjectcalfno_NO
dc.subjectmelkefôringno_NO
dc.subjectmilkfeedingno_NO
dc.subjectvekstno_NO
dc.subjectgrowthno_NO
dc.titleEffekt av ulike fôringsregimer på vekst og utvikling av skjelettet hos NRF kalvno_NO
dc.title.alternativeEffect of different feeding regimes on growth and skeletal development in Norwegian Red calvesno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Animal feeding: 918no_NO
dc.source.pagenumber53no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel