Hvordan mjølkesystem påvirker mastittfrekvensen i norske besetninger

Abstract

Målet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan frekvensen av mastitt hos norske mjølkekyr påvirkes av ulike mjølkesystemer. Med økende krav til høy ytelse og effektivitet blir AMS stadig mer populært og stadig flere investerer i mjølkerobot. Historiske tall viser at celletallet har økt siden innføringen av AMS, og at enkelte bakterier øker i antall. Med stadig flere AMS-besetninger er det interessant å se på om dette påvirker jurhelsa, og om funnprosent av de ulike mastittbakteriene endrer seg fra ikke-AMS besetningene. Den norske mjølkekua er avla for høy ytelse og god helse, men med økt mjølkingsfrekvens og større mjølkemengde vil jurhelsa settes på prøve. I en mjølkerobot mjølkes alle kyrne på samme organ, og smittepresset øker. Roboten tar over bondens jobb under mjølkinga, og dette setter høye krav til programmer og systemer som kan sjekke jurhelsa og mjølkekvaliteten. Det setter også nye krav til bonden som leder, siden mengder av data som må tolkes samles inn om hver ku ved hver mjølking. Data som er brukt i denne oppgaven er samlet inn gjennom Kukontrollen og tar for seg ulike faktorer ved drifta og helseregistreringer på kyrne. Disse dataene er satt sammen med helsedata for å se på ulike bakteriologiske forskjeller. Det er sett på funn fra totalt 44 664 speneprøver analysert hos Mastittlaboratoriet i Molde. Det er plukket ut 1 363 besetninger. 765 besetninger har AMS og for hver besetning er det plukket ut en tilsvarende ikke-AMS, det vil si fra samme kommune og med tilsvarende besetningsstørrelse. Det er plukket ut 598 ikkeAMS. Celletall er signifikant høyere i AMS enn i ikke-AMS besetninger. Allikevel er det flere mastittbehandlinger og utrangeringer på grunn av celletall i ikke-AMS besetninger. Statistikken viser at det for Str.Agalactiae og Str.Dysgalactiae er henholdsvis 3,9 og 1,3 gangerstørre sjanse for at funn av bakterien er gjort i en AMS ku enn en ikke-AMS ku. The purpose of this master thesis is to examine how the frequency of mastitis is affected by the milking system. With an increasing demand for high yield and efficiency, the AMS is becoming more and more popular, and the number of farmers who invest in this system is ever increasing. The historical numbers show that bulk tank cell count has increased since the introduction of AMS, and some of the bacteria have had an increase in number of findings. Since the number of AMSs is still increasing, it will be of interest to examine if the udder health and the frequency of the different bacteria are influenced by the milking system. The Norwegian dairy cows are bred for high yield and good health, but with the increase in yield and milking frequency the udder health is under great pressure. The infection pressure is greater in an AMS, since all the cows are milked with the same cluster. In the AMS the farmer is exchanged with a robot, and this require reliable systems to monitor the udder health and milk quality. Since the robot collects large amounts of data, the farmer has to have a good understanding for the different factors. The data used in this thesis is gathered through the Norwegian Cattle Health Recording System, and consists of different management- and health issues. In total there is results from 44 664 teat analyses from the Mastitis laboratory in Molde. 1 363 herds are selected, of which 765 is AMS herds, and 598 is equivalent non-AMS herds. The bulk tank cell count is significantly higher in the AMS herds. Non the less the non-AMS herds have more treatments for mastitis and higher culling rate due to cell count. The statistics show that there is a higher occurrence of Str.Agalactiae and Str.Dysgalactiae, a 3,9 and 1,3 times higher probability, respectively, that a finding of the corresponding bacteria is in an AMS cow, than in a non-AMS cow.