• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Biosciences (BioVit)
  • Master's theses (IHA)
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Biosciences (BioVit)
  • Master's theses (IHA)
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Hvordan mjølkesystem påvirker mastittfrekvensen i norske besetninger

Ottinsen, Hege G.
Master thesis
Thumbnail
Åpne
Masteroppgave - Hege G. Ottinsen framside.pdf (3.526Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/186217
Utgivelsesdato
2013-08-26
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Master's theses (IHA) [317]
Sammendrag
Målet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan frekvensen av mastitt hos

norske mjølkekyr påvirkes av ulike mjølkesystemer. Med økende krav til høy ytelse

og effektivitet blir AMS stadig mer populært og stadig flere investerer i mjølkerobot.

Historiske tall viser at celletallet har økt siden innføringen av AMS, og at enkelte

bakterier øker i antall. Med stadig flere AMS-besetninger er det interessant å se på om

dette påvirker jurhelsa, og om funnprosent av de ulike mastittbakteriene endrer seg fra

ikke-AMS besetningene. Den norske mjølkekua er avla for høy ytelse og god helse,

men med økt mjølkingsfrekvens og større mjølkemengde vil jurhelsa settes på prøve.

I en mjølkerobot mjølkes alle kyrne på samme organ, og smittepresset øker. Roboten

tar over bondens jobb under mjølkinga, og dette setter høye krav til programmer og

systemer som kan sjekke jurhelsa og mjølkekvaliteten. Det setter også nye krav til

bonden som leder, siden mengder av data som må tolkes samles inn om hver ku ved

hver mjølking. Data som er brukt i denne oppgaven er samlet inn gjennom

Kukontrollen og tar for seg ulike faktorer ved drifta og helseregistreringer på kyrne.

Disse dataene er satt sammen med helsedata for å se på ulike bakteriologiske

forskjeller. Det er sett på funn fra totalt 44 664 speneprøver analysert hos

Mastittlaboratoriet i Molde. Det er plukket ut 1 363 besetninger. 765 besetninger har

AMS og for hver besetning er det plukket ut en tilsvarende ikke-AMS, det vil si fra

samme kommune og med tilsvarende besetningsstørrelse. Det er plukket ut 598 ikkeAMS. Celletall er signifikant høyere i AMS enn i ikke-AMS besetninger. Allikevel er

det flere mastittbehandlinger og utrangeringer på grunn av celletall i ikke-AMS

besetninger. Statistikken viser at det for Str.Agalactiae og Str.Dysgalactiae er

henholdsvis 3,9 og 1,3 gangerstørre sjanse for at funn av bakterien er gjort i en AMS

ku enn en ikke-AMS ku. The purpose of this master thesis is to examine how the frequency of mastitis is

affected by the milking system. With an increasing demand for high yield and

efficiency, the AMS is becoming more and more popular, and the number of farmers

who invest in this system is ever increasing. The historical numbers show that bulk

tank cell count has increased since the introduction of AMS, and some of the bacteria

have had an increase in number of findings. Since the number of AMSs is still

increasing, it will be of interest to examine if the udder health and the frequency of

the different bacteria are influenced by the milking system. The Norwegian dairy

cows are bred for high yield and good health, but with the increase in yield and

milking frequency the udder health is under great pressure. The infection pressure is

greater in an AMS, since all the cows are milked with the same cluster. In the AMS

the farmer is exchanged with a robot, and this require reliable systems to monitor the

udder health and milk quality. Since the robot collects large amounts of data, the

farmer has to have a good understanding for the different factors. The data used in

this thesis is gathered through the Norwegian Cattle Health Recording System, and

consists of different management- and health issues. In total there is results from 44

664 teat analyses from the Mastitis laboratory in Molde. 1 363 herds are selected, of

which 765 is AMS herds, and 598 is equivalent non-AMS herds. The bulk tank cell

count is significantly higher in the AMS herds. Non the less the non-AMS herds have

more treatments for mastitis and higher culling rate due to cell count. The statistics

show that there is a higher occurrence of Str.Agalactiae and Str.Dysgalactiae, a 3,9

and 1,3 times higher probability, respectively, that a finding of the corresponding

bacteria is in an AMS cow, than in a non-AMS cow.
Utgiver
Norwegian University of Life Sciences, Ås

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit