Faktorer i saueholdet som påvirker lammenes dødelighet og tilvekst om våren, med vekt på søyas hold og energibalanse før lamming

Abstract

Hovedformålet med denne oppgaven var å påvise en eventuell effekt av søyas hold og energibalanse før lamming på dødelighet og/eller tilvekst hos lam i perioden fra fødsel til vårveiing. I tillegg ble det sett på andre relevante faktorer som kan påvirke dødelighet og tilvekst om våren, spesielt fødselsvekt på lammene og kullstørrelse. Det ble benyttet data fra et feltforsøk i prosjektet "Fôring av høgproduktiv Norsk Kvit Sau". Feltforsøket besto av tjue besetninger fra fem ulike områder i Norge. Det ble gjennomført våren 2012. Alle søyene i forsøket var av rasen Norsk Kvit Sau. Tilvekstdata ble analysert ved hjelp av mixed procedure i SAS, mens dødelighet ble studert uten statistisk behandling. Ifølge litteraturen og resultatene fra forsøket går fødselsvekta ned med økende kullstørrelse. Økende kullstørrelse gir også økt lammedødelighet, noe en antar at i hovedsak skyldes lavere fødselsvekt. Værlam er generelt tyngre ved fødsel enn søyelam. I dette forsøket var det vanskelig å trekke sikre konklusjoner om effekt av søyas hold og energibalanse på lammedødelighet. Dette var blant annet som følge av liten variasjon i hold og energibalanse på søyene i forsøket. Det var likevel en tendens til høyere lammetap dersom søya var svært tynn eller svært feit før lamming. Samme tendensen til høyere lammetap fant en på søyer som hadde lav energibalanse. Søyas alder og hold, kullstørrelse, lammets kjønn og lammets fødselsvekt påvirket vårtilveksten. Søyer >1 år ved lamming, små kull, værlam og høye fødselsvekter ga høyest vårtilvekster. Det var også positivt for lammenes vårtilvekst at søya var i holdklasse 4 eller 5 før lamming, sammenlignet med holdklasse 1, 2 og 3. Søyas energibalanse før lamming viste en tendens til positiv korrelasjon med lammenes vårtilvekst. Litteraturstudien avdekket at det var gjort lite nyere forskning på faktorer som dødelighet og vårtilvekst hos lam i Norge. Mye fokus har vært på det som skjer på høsten, for eksempel sluttfôring av lam, fôring av påsettlam, samt fôring av drektige søyer. Det har blitt utført noe forskning på fôring av søyer i laktasjon, men det er fortsatt rom for mer. Vårperioden er sentral for hvilke resultater en oppnår om høsten. Jeg mener derfor den bør få større fokus i fremtidas forskning.