Atferd hos katter (Felis silvestris catus) på omplasseringssentre og etter adopsjon

Abstract

I dette studiet ble det utført en undersøkelse på to omplasseringssentre i Oslo, Norge, der atferden til 239 omplasserte katter ble registrert ved bruk av et spørreskjema. Skjemaet inkluderte 12 spørsmål om normalatferd, problematferd og anbefalinger angående plassering av katt i nytt hjem. Det andre spørreskjemaet ble sendt ut til eierne av de omplasserte kattene, rundt tre måneder etter adopsjon, 65 svarte. Spørreskjemaet til eier inkluderte 71 spørsmål og var tilsvarende det til omplasseringssentrene, men mer utdypende om miljøet, adopsjonen og forholdet til katten. Kattene var kastrerte, eller skulle bli det dersom de var for unge på tidspunktet ved adopsjon. Av eierne som svarte på undersøkelsen var 89 % kvinner, med en gjennomsnittlig alder på 40,8±9,9 år og 61,5 % av dem bodde på et tettsted. 70,8 % av kattene hadde mulighet til å gå helt fritt ute, mens 12,3 % kun var innekatter. De resterende hadde en begrenset utetilgang. Gjennomsnittet for antall katter i hvert hjem var på 1,42 og det tok rundt seks dager før katten slo seg til ro i det nye hjemmet sitt. 84,6 % hadde kattetoalett inne hele året. På omplasseringssentrene utførte kattene ‟positive” atferdstrekk ofte eller svært ofte, som å oppsøke fremmede. Atferdsproblemene ble stort sett utført aldri eller sjeldent, som aggressiv biting overfor mennesker. Det største atferdsproblemet var at katter klorte på inventar. I det nye hjemmet ble atferdstrekkende utført med høy hyppighet, med unntak av atferdene der katten oppsøker barn, ukjente katter, holder fremmede katter unna husstanden og jaktegenskaper. Av problematferd ble kloring på inventar utført oftest, fulgt av frykt eller angst overfor sterke lyder. Katter som hadde fri utetilgang utførte enkelte problematferder i større grad enn innekatter. Katter med fri utetilgang la f.eks. oftere fra seg avføring utenfor dokassen. I husstander med mer enn én katt, var det mindre utførte atferdsproblemer enn i husstander med kun én katt. Der det var mer enn én katt, viste kattene f.eks. mindre aggressiv biting og kloring overfor mennesker. Eiere med mer enn fem års erfaring med katt, hadde katter som sjeldnere viste problematferd. Ved en sammenligning mellom omplasseringskattene fra dette studiet og huskattene fra en ‟normal” bakgrunn i en tidligere undersøkelse utført av Westbye (1998), ble problematferd utført oftere av huskattene, for ni av elleve problematferder. De var f.eks. oftere aggressive overfor andre katter og urinmarkerte oftere inne. For begge gruppene var kloring på inventar den atferden som ble utført i størst grad. Da vi spurte eierne i hvor stor grad de ønsket at katten utførte ulike atferder, var det i halvparten av tilfellene en positiv korrelasjon med graden kattene faktisk utførte atferden, ellers ble atferden utført i en høyere grad enn ønsket. Etter rundt tre måneder med katten svarte 9,8 av 10 eiere at de var godt fornøyd eller svært godt fornøyd med katten. Med tanke på det følelsesmessige båndet mellom katt og eier, var 8 av 10 sterkt bundet eller svært sterkt bundet til katten sin. For det sosiale båndet mellom katt og eier lå gjennomsnittet på 8,43±1,48, på en skala fra 1 til 10. For valget av katt var personlighet av størst betydning, mens kattens utseende, bakgrunn og anbefaling fra senteret var av middels betydning. Dersom katten hovedsaklig ble valgt ut ifra utseende, var forholdet mellom eier og katt rangert dårligere. I det nye hjemmet ble atferdstrekkene utført i lavere grad enn på omplasseringssentrene. Generelt var det lite atferdsproblemer på omplasseringssentrene og i det nye hjemmet. Det var høyere forekomst av atferdsproblemer etter adopsjon. Atferden hadde forandret seg etter adopsjon, da det var noe mer atferdsproblemer og lavere hyppighet av normale atferder. Omplasseringskatter hadde mindre forekomst av atferdsproblemer enn huskatter som ikke hadde vært omplasserte. Kattene slo seg raskere til ro i det nye hjemmet, enn tidligere forsøk på omplasseringssenter. For de fleste atferdstrekkene opplevde eier at katten utførte dem i ønsket eller større grad. Tiden katten hadde vært hos eierne hadde ingen effekt på tilknytningsgraden mellom katt og eier. In this study a survey was conducted on two shelters in Oslo, Norway. The behaviour of 239 rehomed cats was registered on a questionnaire. The questionnaire included 12 questions regarding normal behaviour, problem behaviour and recommendations regarding the placement of a cat in the new home. The second questionnaire was sent out to the owners of the rehomed cats, about three months after the adoption, 65 responded. The questionnaire to the owner included 71 questions and was similar to the questions from the shelters, but more detailed about the environment, adoption and the relationship to the cat. The cats were neutered, or would it be if they were too young at the time of the adoption. 89 % of the respondents were female and the average age of the respondents were 40,8±9.9 years. 61,5 % of them lived in a highly populated area and 70,8 % of cats had the opportunity to walk freely outside, while only 12,3 % were kept as indoor cats. The remaining had a limited access to the outdoors. The average number of cats in each home was 1,42, and it took about six days before the cat settled down in their new home. 84,6 % had access to a litter box inside all year. On the shelters cats performed "positive" behavioral traits often or very often, like approaching strangers. The behavioural problems mostly occurred never or rarely, like aggressive biting towards humans. Scratching the inventory was the biggest behaviour problem. In the new home the behavioral traits were performed with high frequency, with the exception being when the cat approached children and unfamiliar cats, kept other cats away from the household and hunting. The most frequently executed problem behaviour was cats scratching the inventory, followed by fear and anxiety towards loud noises. Cats with free access to the outdoors showed problem behaviour to a greater extent than indoor cats. They would more often defecate outside the litter box. There were less behaviour problems in households with more than one cat, for example there were less aggressive biting and scratching towards humans. Owners, who had more than five years of experience with cats, observed less behaviour problems. When comparing the shelter cats from this study to cats from a previous study with a “normal” background, nine out of eleven behaviour problems were performed more often by the “normal” cats. They were more aggressive towards other cats and would more often urine mark inside. Scratching on the inventory was performed most by both of the groups.When asked about how much owners preferred certain behaviour traits in their cats, the response had a positive correlation with how often the cats executed the behaviour in half of the cases. About three months after the adoption 9,8 of 10 owners were satisfied or very satisfied with their cats. The owners scored their emotional bond to their cats strongly attached or very strongly attached in 8 out of 10 cases. The social bond between owner and cat had on a scale from 1 to 10, a mean of 8,43±1,48. When choosing a cat the owners put more weight on the cats’ personality, while appearance, background and recommendation from the shelter were of medium importance. Cats mainly chosen by their appearance, would have a less successful relationship with their owners. Behaviour traits were performed less in the cat’s new homes than at the shelters. Generally there were few behaviour problems at the shelters and in the new home. There was a higher frequency of behaviour problems after an adoption. The behaviour had changed after the adoption. The behaviour problems increased and the behaviour traits decreased. Cats from a shelter showed less of behaviour problems than cats with ‟normal” background. The cats settled faster in the new home, than former studies done at shelters. Time spent living together had no effect on the degree of attachment between cat and owner.