• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Biosciences (BioVit)
  • Master's theses (IHA)
  • View Item
  •   Home
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Biosciences (BioVit)
  • Master's theses (IHA)
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Atferd hos katter (Felis silvestris catus) på omplasseringssentre og etter adopsjon

Kristiansen, Kristina B.; Landfald, Oda
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Kristiansen og Landfald -Masteroppgave 2013.pdf (4.912Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/186185
Date
2014-02-12
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master's theses (IHA) [318]
Abstract
I dette studiet ble det utført en undersøkelse på to omplasseringssentre i Oslo, Norge, der

atferden til 239 omplasserte katter ble registrert ved bruk av et spørreskjema. Skjemaet

inkluderte 12 spørsmål om normalatferd, problematferd og anbefalinger angående plassering

av katt i nytt hjem. Det andre spørreskjemaet ble sendt ut til eierne av de omplasserte kattene,

rundt tre måneder etter adopsjon, 65 svarte. Spørreskjemaet til eier inkluderte 71 spørsmål og

var tilsvarende det til omplasseringssentrene, men mer utdypende om miljøet, adopsjonen og

forholdet til katten.

Kattene var kastrerte, eller skulle bli det dersom de var for unge på tidspunktet ved adopsjon.

Av eierne som svarte på undersøkelsen var 89 % kvinner, med en gjennomsnittlig alder på

40,8±9,9 år og 61,5 % av dem bodde på et tettsted. 70,8 % av kattene hadde mulighet til å gå

helt fritt ute, mens 12,3 % kun var innekatter. De resterende hadde en begrenset utetilgang.

Gjennomsnittet for antall katter i hvert hjem var på 1,42 og det tok rundt seks dager før katten

slo seg til ro i det nye hjemmet sitt. 84,6 % hadde kattetoalett inne hele året.

På omplasseringssentrene utførte kattene ‟positive” atferdstrekk ofte eller svært ofte, som å

oppsøke fremmede. Atferdsproblemene ble stort sett utført aldri eller sjeldent, som aggressiv

biting overfor mennesker. Det største atferdsproblemet var at katter klorte på inventar. I det nye hjemmet ble atferdstrekkende utført med høy hyppighet, med unntak av atferdene

der katten oppsøker barn, ukjente katter, holder fremmede katter unna husstanden og

jaktegenskaper. Av problematferd ble kloring på inventar utført oftest, fulgt av frykt eller

angst overfor sterke lyder. Katter som hadde fri utetilgang utførte enkelte problematferder i

større grad enn innekatter. Katter med fri utetilgang la f.eks. oftere fra seg avføring utenfor

dokassen. I husstander med mer enn én katt, var det mindre utførte atferdsproblemer enn i

husstander med kun én katt. Der det var mer enn én katt, viste kattene f.eks. mindre aggressiv

biting og kloring overfor mennesker. Eiere med mer enn fem års erfaring med katt, hadde

katter som sjeldnere viste problematferd.

Ved en sammenligning mellom omplasseringskattene fra dette studiet og huskattene fra en

‟normal” bakgrunn i en tidligere undersøkelse utført av Westbye (1998), ble problematferd

utført oftere av huskattene, for ni av elleve problematferder. De var f.eks. oftere aggressive

overfor andre katter og urinmarkerte oftere inne. For begge gruppene var kloring på inventar

den atferden som ble utført i størst grad. Da vi spurte eierne i hvor stor grad de ønsket at katten utførte ulike atferder, var det i

halvparten av tilfellene en positiv korrelasjon med graden kattene faktisk utførte atferden,

ellers ble atferden utført i en høyere grad enn ønsket. Etter rundt tre måneder med katten

svarte 9,8 av 10 eiere at de var godt fornøyd eller svært godt fornøyd med katten. Med tanke

på det følelsesmessige båndet mellom katt og eier, var 8 av 10 sterkt bundet eller svært sterkt

bundet til katten sin. For det sosiale båndet mellom katt og eier lå gjennomsnittet på

8,43±1,48, på en skala fra 1 til 10.

For valget av katt var personlighet av størst betydning, mens kattens utseende, bakgrunn og

anbefaling fra senteret var av middels betydning. Dersom katten hovedsaklig ble valgt ut ifra

utseende, var forholdet mellom eier og katt rangert dårligere.

I det nye hjemmet ble atferdstrekkene utført i lavere grad enn på omplasseringssentrene.

Generelt var det lite atferdsproblemer på omplasseringssentrene og i det nye hjemmet. Det var

høyere forekomst av atferdsproblemer etter adopsjon. Atferden hadde forandret seg etter

adopsjon, da det var noe mer atferdsproblemer og lavere hyppighet av normale atferder.

Omplasseringskatter hadde mindre forekomst av atferdsproblemer enn huskatter som ikke

hadde vært omplasserte. Kattene slo seg raskere til ro i det nye hjemmet, enn tidligere forsøk

på omplasseringssenter. For de fleste atferdstrekkene opplevde eier at katten utførte dem i

ønsket eller større grad. Tiden katten hadde vært hos eierne hadde ingen effekt på

tilknytningsgraden mellom katt og eier. In this study a survey was conducted on two shelters in Oslo, Norway. The behaviour of 239

rehomed cats was registered on a questionnaire. The questionnaire included 12 questions

regarding normal behaviour, problem behaviour and recommendations regarding the

placement of a cat in the new home. The second questionnaire was sent out to the owners of

the rehomed cats, about three months after the adoption, 65 responded. The questionnaire to

the owner included 71 questions and was similar to the questions from the shelters, but more

detailed about the environment, adoption and the relationship to the cat.

The cats were neutered, or would it be if they were too young at the time of the adoption. 89

% of the respondents were female and the average age of the respondents were 40,8±9.9

years. 61,5 % of them lived in a highly populated area and 70,8 % of cats had the opportunity

to walk freely outside, while only 12,3 % were kept as indoor cats. The remaining had a

limited access to the outdoors. The average number of cats in each home was 1,42, and it took

about six days before the cat settled down in their new home. 84,6 % had access to a litter box

inside all year.

On the shelters cats performed "positive" behavioral traits often or very often, like

approaching strangers. The behavioural problems mostly occurred never or rarely, like

aggressive biting towards humans. Scratching the inventory was the biggest behaviour

problem. In the new home the behavioral traits were performed with high frequency, with the exception

being when the cat approached children and unfamiliar cats, kept other cats away from the

household and hunting. The most frequently executed problem behaviour was cats scratching

the inventory, followed by fear and anxiety towards loud noises. Cats with free access to the

outdoors showed problem behaviour to a greater extent than indoor cats. They would more

often defecate outside the litter box. There were less behaviour problems in households with

more than one cat, for example there were less aggressive biting and scratching towards

humans. Owners, who had more than five years of experience with cats, observed less

behaviour problems.

When comparing the shelter cats from this study to cats from a previous study with a

“normal” background, nine out of eleven behaviour problems were performed more often by

the “normal” cats. They were more aggressive towards other cats and would more often urine

mark inside. Scratching on the inventory was performed most by both of the groups.When asked about how much owners preferred certain behaviour traits in their cats, the

response had a positive correlation with how often the cats executed the behaviour in half of

the cases. About three months after the adoption 9,8 of 10 owners were satisfied or very

satisfied with their cats. The owners scored their emotional bond to their cats strongly

attached or very strongly attached in 8 out of 10 cases. The social bond between owner and

cat had on a scale from 1 to 10, a mean of 8,43±1,48.

When choosing a cat the owners put more weight on the cats’ personality, while appearance,

background and recommendation from the shelter were of medium importance. Cats mainly

chosen by their appearance, would have a less successful relationship with their owners.

Behaviour traits were performed less in the cat’s new homes than at the shelters. Generally

there were few behaviour problems at the shelters and in the new home. There was a higher

frequency of behaviour problems after an adoption. The behaviour had changed after the

adoption. The behaviour problems increased and the behaviour traits decreased. Cats from a

shelter showed less of behaviour problems than cats with ‟normal” background. The cats

settled faster in the new home, than former studies done at shelters. Time spent living together

had no effect on the degree of attachment between cat and owner.
Publisher
Norwegian University of Life Sciences, Ås

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit