Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorTveiten, Hilde
dc.date.accessioned2012-06-12T12:22:18Z
dc.date.available2012-06-12T12:22:18Z
dc.date.issued2012-06-12
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/186100
dc.descriptionSaneringsprosjektet "Friskere geiter", stadig flere bukkeringer som avvikles og en nedgang i antall geitehold gjør geiteavlen komplisert. Oppgaven tar for seg ulike alternativer for avkomsgranskning av bukker ved naturlig parring eller ved bruk av semin.no_NO
dc.description.abstractSaneringsprosjektet ”Friskere geiter”, avvikling av stadig flere bukkeringer og en jevn nedgang i antall geitebruk har gjort avlsarbeidet på geit vanskelig de siste årene. Norsk Sau og Geit, som har ansvaret for avlsarbeidet på norsk melkegeit, forberedte seg i 2006 på å gå over fra å avkomsgranske bukker i bukkeringer til å ta inn prøvebukker på seminstasjon og bruke kunstig inseminering istedenfor. Imidlertid har ikke salget av sæddoser stått til forventningene, og fremdeles blir kun en liten prosentandel av geitene i Norge inseminert. I dag blir de fleste bukker avkomsgransket i egen besetning, og en liten andel blir tatt inn til semin. Denne oppgaven tar for seg 8 ulike alternativer for avkomsgranskning via semin og naturlig parring. Det ble sett på om det var noen store forskjeller mellom alternativene, og hvilket som eventuelt burde benyttes for å maksimere den genetiske fremgangen i geiteavlen. I de 4 alternativene for avkomsgranskning via semin gikk det igjen i alle at det største mulige antallet bukker burde granskes, og det var tydelig at det var granskningskapasiteten som begrenset den genetiske fremgangen. Størst fremgang var det for 100 granskede bukker med avkomsgrupper på 32 døtre med en delta G på 1,23 kr/dag/dyr. De 4 alternativene for avkomsgranskning via naturlig parring viste den samme trenden med at det under de forutsetningene som lå til grunn burde granskes flest mulig bukker. Den begrensende faktoren var her størrelsen på avkomsgruppene. Det beste alternativet var for 400 avkomsgranskede bukker med 12 døtre hver, hvor overlevelsesraten for prøvebukkene var doblet i forhold til de andre alternativene, med en delta G på 1,43 kr/dag/dyr. Med dagens forutsetninger for endringer i avlsopplegget ble alternativet å avkomsgranske 100 bukker med 10 døtre hver via semin sett på som det beste med en delta G på 1,02 kr/dag/dyr. A project carried out with the purpose of eliminating infectious diseases, a decrease in the number of buck circles and a steady decrease in the number of goat farms has increased the difficulties in the breeding work for the Norwegian dairy goat. NSG, the national sheep and goat association is responsible for the breeding scheme, and in 2006 they prepared for a change in the layout of the breeding work from progeny testing bucks in buck circles to progeny testing through the use of artificial insemination (AI). So far the semen sale has not reached the expectations, and still only a small portion of the goats in Norway are inseminated. Today most bucks are progeny tested in a single herd, and a few bucks are taken in to the AI station. This paper investigated 8 different alternatives for progeny testing through AI or natural breeding, to look for differences between them, and to see which alternative should be chosen to maximise the genetic gain. The 4 alternatives for progeny testing through use of AI all showed that the highest number of tested bucks would give the highest genetic gain. The obvious limitation for increase in genetic gain was the testing capacity. The highest gain was for a 100 tested bucks with 32 daughters each, with a delta G of 1,23 kr/day/goat. The 4 alternatives for progeny testing though natural mating showed the same trend, that the highest possible number of bucks should be tested under the given circumstances. The limiting factor was the size of the progeny groups. The highest gain was found for 400 tested bucks with 12 daughters each, where the survival rate of the test bucks were doubled compared to the other alternatives, with a delta G of 1,43 kr/dag/goat. Within the circumstances of today’s breeding scheme, the alternative of progeny testeing 100 bucks with 10 daughters each through AI was found as the best, with a delta G of 1,02 kr/day/goat.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectgeiterno_NO
dc.subjectavkomsgranskningno_NO
dc.subjectgenetisk fremgangno_NO
dc.subjectmelkegeiterno_NO
dc.subjectgoatsno_NO
dc.subjectbreedingno_NO
dc.subjectgenetic gainno_NO
dc.subjectsemenno_NO
dc.subjectprogeny testingno_NO
dc.titleAvkomsgranskning av bukker : ved naturlig parring eller semin?no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900no_NO
dc.subject.nsiVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Agriculture disciplines: 910::Livestock breeding, rearing, reproduction: 912no_NO
dc.source.pagenumber27no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel