| dc.description.abstract | An experiment was conducted to investigate the effect of intermittent feeding, exogenous enzyme supplementation (xylanase and β-glucanase) and their interaction on the performance of broiler chickens. Furthermore, possible selective retention of starch and/or protein as well as flow pattern of the nutrients in digestive tract was studied. 144 broiler chickens (Ross 308) were fed barley based diet supplemented or not with exogenous enzyme, under either ad libitum or intermittent feeding systems from 7 to 35 days of age in a 2 × 2 factorial design. Ad libitum fed birds were fed continuously, while intermittently fed birds had access to feed five times a day with four 1 hour and one 2 hour feeding bout a day from 7 to 12 days of age and 5 one hour feeding bout a day from 12 days of age until the end of experiment. In the last day of trial randomly selected intermittently fed birds were killed 40, 80,120,160,200 and 240 minutes after feeding commencement to collect the content of crop, proventriculus-gizzard, duodenum + jejunum and ileum for determination of starch, protein and titanium dioxide as well as intestinal viscosity. There was no interaction between feeding regimen and exogenous enzyme for any of performance parameters. From 7 – 21 days of age exogenous enzyme didn’t affect body weight (BW) gain and feed intake but significantly increased AME (P<0.0001). For the period of 21-35 days of age enzyme supplementation reduced feed intake (P=0.03) and tended to improve feed utilisation efficiency (P=0.08) but intestinal viscosity and BW gain were not affected by the enzyme. Viscosity of digesta in the crop and duodenum +jejunum was seen to be extremely low. Intermittent feeding depressed BW gain, feed intake and feed utilisation efficiency until 21 days of age but thereafter the differences were not significant (P>0.05). There was no selective retention of nutrients in the crop but starch showed reduced concentration in the proventriculus-gizzard overtime. The pH significantly declined in the crop 4 hours after feeding was initiated (P<0.05) which is a result of fermentative activities of lactobacilli bacteria. The result of this experiment showed that chickens are able to show compensatory growth after a period of depressed performance under intermittent feeding, most probably due to increased storage capacity of the c. No effect of enzyme on viscosity may have been due to low soluble fibre concentration in barley. The effect of enzyme on AME, however, may partly be due to the ability of these enzymes to hydrolyse cell wall constituents or increase VFA (volatile fatty acids) production. Forsøket ble utfør for å teste effekten av måltidsfôring, tilsatt enzym(xylanase og β-glucanase) og eventuelt samspillet mellom disse på slaktekylling. Muligheten for selektiv retensjon av stivelse og /eller protein og passasjehastighet av næringsstoffer i fordøyelseskanalen ble også undersøkt. 144 slaktekyllinger (Ross 308) ble fôret på en byggbasert diett med eller uten tilsatt enzym, og tildelt fôret enten ad libitum eller ved måltider fra 7-35 dagers alder i et 2 × 2 faktorial design. Kyllinger som fikk fôret ad libitum hadde kontinuerlig tilgang, mens de som fikk måltidsfôring fikk tilgang til fôret fem ganger daglig. Da hadde de tilgang i 1 time fire ganger og 2 timer en gang, fra 7-12 dagers alder og deretter fem perioder 1 timers tilgang fra 12 dagers alder til forsøket ble avsluttet. Den siste dagen i forsøket ble tilfeldig valgte kyllinger under måltidsregimet avlivet 40, 80, 120, 160, 200 og 240 minutter etter fôret ble fjernet og deretter ble innhold fra kro, kjertelmage med krås, duodeum +jejunum og ileum samlet for å bestemme stivelse, protein og titandioksid. Det ble også målt viskositet fra prøvene. Det ble ikke funnet samspill mellom fôringsregimet og tilsatt enzym for noen av produksjonsparameterne. I perioden 7-21 dager var det ikke effekt av enzym på tilvekst eller fôropptak, men AME var signifikant høyere (P<0.0001). I perioden 21-35 dager var det redusert fôropptak (P=0.03) av dietten tilsatt enzym og en tendens til bedre fôrutnytting (P=0.08), men tilsatt enzym hadde ikke effekt på tilvekst og viskositet målt i prøver fra tarm. Viskositet målt fra kro og duodenum + jejunum var ekstremt lavt. Måltidsfôring førte til lavest tilvekst, fôropptak og dårligst fôrutnytting fram til 21 dagers alder, men etter denne perioden var ikke forskjellen signifikant (P>0.05). Det var ingen selektiv retensjon av næringsstoffer i kro, men konsentrasjonen av stivelse i kjertelmage-krås sank med tiden. Det ble vist signifikant lavere pH i kro 4 timer etter tilgang på fôr (P<0.05) som et resultat av fermenteringsaktivitet av melkesyrebakterier. Resultatene fra dette forsøket viser at slaktekyllinger kan vise kompensatorisk vekst etter en periode med redusert prestasjon under måltidsfôring, mest sannsynlig på grunn av økt lagringskapasitet i kro. Den fraværende effekten av enzym på viskositet kan skyldes lave konsentrasjoner av løselig fiber i bygg eller metoden som ble brukt for å måle viskositet. Effekten av enzym på AME kan skyldes at tilsatt enzym hydrolyserer celleveggens ikke-stivelses-polysakkarider (NSP) eller øker konsentrasjonene av kortkjedede fettsyrer i blindtarmene. | no_NO |
