Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMorstad, Erle Breimo
dc.date.accessioned2011-08-25T09:20:56Z
dc.date.available2011-08-25T09:20:56Z
dc.date.copyright2011
dc.date.issued2011-08-25T09:20:56Z
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/186059
dc.description.abstractBakgrunn: I Norge er det et økende behov for rehabilitering. Dette er hovedsakelig en følge av økt forekomst i antall med livsstilssykdommer, samtidig som ny teknologi bedrer overlevelsesevnen etter patogen belastning. Samtidig lever vi stadig lengre, noe som igjen medfører risiko for funksjonsnedsettelse og dermed behov for rehabilitering. Dette har konsekvenser for samfunnet som helhet. Det vil gagne både samfunnet og det enkelte individ å finne frem til metoder og tiltak som fremmer livskvalitet og helse, samt fører til raskere rekonvalisering. Et av mange tiltak kan være å benytte natur som arena i rehabilitering. Utsikt til natur, og det å være i natur kan virke helsefremmende. Rehabiliteringsaktiviteter med naturen som arena, vil kunne føre til raskere bedring og rekreasjon etter skade og sykdom. Økt kunnskap om omgivelsenes betydning for helsen er viktig, da dette kan redusere ressurser og belastning både for det enkelte individ og samfunnet. Det å kartlegge bruken av natur ved rehabiliteringsinstitusjoner vil kunne danne grunnlag for videre forskning på dette temaet, samt gi et bilde av hvor tiltak kan og bør settes inn. Metode: Totalt 73 rehabiliteringsinstitusjoner i Norge valgte å delta i undersøkelsen. Spørreskjemaet kartla institusjonenes omgivelser, omfanget av bruk av aktiviteter i naturen, type aktiviteter, hvilke yrkesgrupper som deltar i aktivitet i natur, settinger for aktivitet og holdninger til bruk av aktiviteter i natur. Resultater: Det var 9 av 10 institusjoner som lå i omgivelser med natur. Videre oppga 73 % som oppga å benytte seg systematisk av aktiviteter i natur, hvor et flertall av disse var psykiatriske institusjoner (p = 0,053). Hyppigst benyttet institusjonene seg av aktiviteten ”turer til fots i skog, mark eller fjell”. Institusjoner som benyttet seg systematisk av aktiviteter i naturen var også mer tilbøyelige til å benytte seg av mer utfordrende aktiviteter som klatring og opplevelsesturer. Fysioterapeuter, sykepleiere og ergoterapeuter deltok hyppigst i aktivitet i naturen. Tverrfaglighet har betydning for om aktiviteter i naturen benyttes systematisk ved institusjonene, hvor høy grad av tverrfaglighet medfører hyppigere bruk av aktiviteter i naturen (p = 0,026). Av institusjonene oppgir 60 % at de mener naturens kvaliteter gjør den bedre egnet som arena for rehabilitering enn andre omgivelser. Somatiske institusjoner var mest tilbøyelige til å mene at naturen er spesielt godt egnet som arena for rehabilitering, men det var ingen signifikant sammenheng mellom type institusjon og holdning til denne påstanden (p = 0,111). Konklusjon: Natur og friluftsliv kan være viktige bidrag for raskere rekonvalisering, samtidig som det kan gi pasienter bedre livskvalitet og opplevelse av god helse. Denne kartleggingsstudien gir verdifull informasjon om utbredelse og bruk av natur ved rehabiliteringsinstitusjoner i Norge, noe som kan bidra til et grunnlag for videre forskning. Et flertall av institusjonene benytter seg av aktiviteter i naturen som del av sitt rehabiliteringstilbud. Institusjoner med tilbud til pasienter med psykiske lidelser bruker aktiviteter i naturen hyppigst. I et flertall av tilfellene mener institusjonene at naturen er den omgivelsen som egner seg best som rehabiliteringsarena. Somatiske institusjoner er mest tilbøyelige til å mene dette. Natur i omgivelsene er ikke avgjørende for om aktiviteter i naturen benyttes, men høy grad av tverrfaglighet fører til økt forekomst i bruk av aktiviteter i natur. Bruk av aktiviteter i natur som del av rekreasjon er forenelig med systematikk i bruk av natur, samt det å ha et positivt syn på naturens kvaliteter og egnethet som arena for rehabilitering. Studien kan trolig bidra til refleksjon ved institusjonene rundt omgivelsenes betydning for helsen. Abstract Background: There is an increasing need for rehabilitation in Norway. This is mainly due to an increase in lifestyle diseases. In addition, related technological progress has improved survival rate post pathogen exposure. At the same time life expectancy is higher, consequently there is an increased risk of disability. Accordingly this has implications for the society. It will be beneficial for both the society and individuals to explore methods and actions that promote health and quality of life. A part of this may be to promote the use of nature as an arena for rehabilitation. To be present in - and enjoy the view of nature may promote health. To use nature as an arena for activities in rehabilitation, may lead to faster recovery and recreation after illness or injury. Knowledge about the environment’s impact on human health is important. This may reduce the costs and burden for both individuals and the society. Providing descriptive studies on systematic use of nature in rehabilitation will hopefully give important guidelines for further research. Also, the results can be important bricks in the process of identifying areas subject to improvement on this matter. Method: In total 73 rehabilitation institutions participated in the survey. The questionnaire included questions about the institutions surroundings, extent of outdoor activities, types of activities, what employees that participate, circumstances and attitudes towards the use of nature in rehabilitation. Results: Nine out of ten institutions were surrounded by nature. Further, 73 % of the participants answered that they took systematic use of nature. A majority of these respondents were psychiatric institutions (p = 0,053). The most frequently used activities were “hiking in the woods, fields or mountains”. Institutions that had a more frequent use of activities in nature also used more challenging activities as climbing and adventure trips. Physiotherapists, nurses and occupational therapists were most likely to participate in activities in nature. Whether the institutions have interdisciplinarity among the staff is significant for systematic use of nature. A high level of interdisciplinarity is consistent with more frequent use of this surroundings (p = 0,026). A total of 60 % of the institutions agreed that nature is more suited as an arena for rehabilitation then other surroundings. The somatic institutions were most likely to agree to this, but there were no significant coherence (p = 0,111). Conclusion: Nature and outdoor life may contribute to faster recovery, at the same time it might also improve quality of life and health. This study improves the understanding of Norwegian institutions use of nature in rehabilitation. Hopefully this will also guide further research on the subject. A majority of the institutions take active use of nature in their rehabilitation programs. Institutions which provide psychiatric rehabilitation use nature systematically the most. There is predominance in participants which report they find nature as the most beneficial surroundings in rehabilitation. Somatic institutions are least reluctant to this opinion. Having nature in the surroundings does not seem to be decisive in the use of nature in rehabilitation. However, high interdisciplinarity increase the use of activities in nature. Use of outdoor activities in nature as a part of rehabilitation corresponds with systematic use of nature, and positive attitudes towards use of nature surroundings in rehabilitation. This study will enable institutions to reflect on its surroundings importance on health.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectrehabiliteringen_US
dc.subjectrehabilitationen_US
dc.subjectnaturen_US
dc.subjectnatureen_US
dc.subjectomgivelseren_US
dc.subjectsurroundingsen_US
dc.subjectaktiviteteren_US
dc.subjectactivitiesen_US
dc.subjectfriluftsliven_US
dc.subjectoutdoor lifeen_US
dc.titleNatur og friluftsliv i rehabilitering - en kartleggingsstudieen_US
dc.title.alternativeNature and outdoor life - a descriptive studyen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Other health science disciplines: 829en_US
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine, Social medicine: 801en_US
dc.source.pagenumber73en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel