Endringer i geitenes beitepreferanser og fôropptak gjennom beitesesongen

Abstract

Beite er en ressurs av stor økonomisk betydning og en viktig del av imagen til norsk geitehold. For å kunne forstå forholdet mellom geita og dets miljø må man finne informasjon om miljøet den oppholder seg i. Plantevalg, beiteopptak og plantenes næringsverdi er viktige parametere i denne sammenhengen. I siste del av beitesesongen opplever mange geitebønder problemer med harsk og besk smak på geitmelka, som videre gir problemer med produktkvaliteten ved produksjon av hvite geitoster. Formålet med oppgaven var å undersøke fôropptak og beitepreferanse hos geiter i samme laktasjonsstadium tidlig og seint i beitesesongen. Feltarbeidet ble utført på Senja i Troms i to perioder, en i juli og en i august, sommeren 2010. I forsøket var det med 40 geiter, med 20 geiter i hver periode og ti geiter i hvert forsøksledd. Geitene ble gruppert etter avdrått, melkas kjemiske sammensetning og geitas alder, vekt og genotype for så å bli fordelt tilfeldig på innmarksbeite og utmarksbeite. Geitene i begge perioder var i samme laktasjonsmåned for å skille effekt av laktasjonsstadium og beitesesong. Beitepreferanse ble estimert ved hjelp markører i beiteplantene; alkaner og langkjeda alkoholer. Fôropptak ble estimert ved hjelp av en dosert langkjeda alkan, C32. For å studere beiterute ble geitene utstyrt med klaver med GPS som registrerte posisjon hvert 15. minutt. Forsøket viste at geitene på innmark hadde et høgere beiteopptak enn geitene på utmark, og det var en nedgang i næringsverdi i beiteplantene på utmark fra periode 1 til periode 2. Geitenes beitepreferanse endret seg fra tidlig til seint i beitesesongen både på innmark- og utmarksbeite. På innmark beitet geitene på flere ulike arter i periode 1 for så å redusere antall arter i dietten i periode 2. Geitene på utmarksbeite prefererte mange av de samme artene i begge perioder, men opptaket av halvgras ble redusert fra periode 1 til 2. Det var også en endring i arealbruken til geitene i utmark med en forlenging av beiteruten fra tidlig til seint i beitesesongen. Artene geitene prefererte på utmarksbeite så ut til å stemme overrens med vegetasjonstypene geitene oppholdt seg mest på i de to periodene.