Effekt av malingsgrad av havreskall og bygg i kraftfôr på tyggetid, vommiljø og fordøyelighet av fôrrasjoner hos melkekyr
Abstract
Masteroppgaven består av en litteraturdel og egne undersøkelser. Hovedmålet med oppgaven var å studere en eventuell effekt av ulik malingsgrad av havreskall i kraftfôr på tyggetid, vommiljø, fordøyelighet og produksjon hos melkekyr. Havre er den tredje mest dyrka kornsorten, og det nest viktigste fôrkornet i Norge. Sammenlignet med bygg, som er det viktigste fôrkornet, har havre et høyt innhold av skall. Dette gir havre et lavere innhold av stivelse og et høyere innhold av NDF enn bygg. Den høye andelen NDF, med lav fordøyelighet, gir havre en lavere energiverdi til drøvtyggere enn bygg. Struktur i fôret og et godt vommiljø er nødvendig for å sikre en god fordøyelse og utnytting av fôret. Umalte havreskall kan tenkes å ha en struktureffekt i vom. Et mål på struktureffekten av fôret er tyggetid. Tyggetiden består av tid brukt til eting og drøvtygging og er normalt oppgitt som tyggetid per døgn eller per kg tørrstoff. Den totale tyggetiden er påvirket av flere faktorer ved dyret og fôret, med fysisk struktur og innhold av NDF som de viktigste. Få fôrvurderingssystem har tyggetid med som en faktor i vurderingen av fôrkvalitet. Tyggetid er med i NorFor og derfor er NorFor brukt som vurderingsgrunnlag i denne oppgaven.
Forsøket i egne undersøkelser ble gjennomført med tre fistulerte kyr ved stoffskifteavdelingen ved IHA. Grovfôret var av samme kvalitet på alle tre rasjoner, og ble gitt ad libitum. Tre kraftfôrblandinger ble benyttet i forsøket, to basert på havre og en basert på bygg. Forskjellen mellom de to kraftfôrblandingene basert på havre var malingsgraden av havreskallet, den ene hadde umalte og den andre finmalte havreskall. Det ble gjennomført målinger av tyggetid, vommiljø, passasjekinetikk i vom, fordøyelighet og produksjon. I tillegg til disse målingene ble det gjort beregninger av tyggetid for å undersøke hvor godt beregnet tyggetid fra NorFor korrelerte med observert tyggetid.
Det var ingen signifikante forskjeller (p>0,05) i obervert tyggetid mellom rasjonene. Beregnet tyggetid fra NorFor stemte godt overens med observert tyggetid for begge havrerasjonene. Det største avviket mellom beregnet og observert tyggetid ble funnet for byggrasjonen. Forskjellen var ikke signifikant sikker (p>0,05), men forskjellen kan skyldes et lavt innhold av protein og mineraler i byggkraftfôret. Det var ingen signifikante forskjeller (p>0.05) i fôropptak mellom rasjonene eller totalfordøyelighet. Det var en tendens til høyere pH for rasjonen med umalte havreskall i forhold til de to andre rasjonene. Ellers var forskjellene mellom rasjonene små. Det var ingen signifikant forskjell (p>0,05) i melkeytelse eller fettprosent mellom rasjonen. Byggrasjonen ga en signifikant høyere (p<0,05) proteinprosent i melk enn havrerasjonene. Alt i alt er konklusjonen at umalte havreskall ikke har en høyere strukturverdi i rasjonen enn umalte havreskall. This master thesis consists of two different parts, a literature study and an experimental part. The main aim of this thesis was to study the possible effects of different particle sizes of oat husk in concentrate on chewing time, rumen environment, digestion and production in dairy cattle. Oats is the third most grown grain and the second most important feed grain in Norway after
barley. Compared to barley, oats has a large part of husk. This leads to a lower content of
starch and a higher content of NDF in oats than in barley. The high content of NDF, which
has low digestibility, leads to a lower feed value of oats for ruminants than barley. To
maintain a high digestion and good utilization of the feed, feed structure and a good rumen
environment is essential. Whole oat husk could have a structural effect in the rumen. One way
of measuring the structural effect of feed is by recording the chewing time. Chewing time is
time spent eating and ruminating, and normally it is given as chewing time per 24-hour or per
kg dry matter. Total chewing time is influenced by many factors regarding both the animal
and the feed. Physical structure and content of NDF is the most important factors. Few feed
evaluation systems has chewing time included as a factor in the evaluation of feed quality.
Chewing time is implemented in the NorFor system and therefor I have used NorFor in this
thesis. The experiment in my own study took place in the metabolism unit at IHA. Roughage was given ad libitum and was of similar quality in all three rations. Three different concentrates
were given in the experiment, two oat based and one barley based mix. The difference
between the two oat based mixes was the extent of grinding of the oat husk. One mix
consisted of whole oat husk and the other consisted of finely ground oat husk. Measurements of chewing time, passage kinetics in the rumen, digestibility, milk yield and composition were conducted. In addition to these measurements, calculations of chewing time were performed with NorFor, to investigate how well the calculated chewing time correlated with actual chewing time. No significant differences (p>0.05) were found in observed chewing time between rations.
Calculated chewing time with formulas from NorFor correlated well with observed chewing
time for the two oat based rations. The largest difference between calculated and observed
chewing time was for the barley based ration. This difference was not significant (p>0.05).
The numerical difference however, might be explained by the low content of protein and
minerals in the barley based concentrate. There was no significant difference (p>0.05), in feed
intake or total tract digestion between rations. There was a tendency towards higher pH for
the ration containing whole oat husk compared to the other rations. Beside this there were no
large differences between the observed parameters. There were no significant differences (p>0.05) in milk yield or fat percent in the milk between rations. The barley based ration gave a significantly higher (p<0.05) protein percent than the oat based rations. Altogether it can be concluded that whole oat husk do not have a higher structural value in the ration than finely ground oat husk.