Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorØfjord, Bente
dc.date.accessioned2011-08-25T09:04:47Z
dc.date.available2011-08-25T09:04:47Z
dc.date.copyright2011
dc.date.issued2011-08-25T09:04:47Z
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/186043
dc.description.abstractBakgrunn: Muskelskjelettlidelser er den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygding i Norge. Det å ha et arbeid vil for de fleste ha stor betydning for helse, identitet og følelse av tilhørighet. Det er derfor viktig å kunne identifisere risikofaktorer som er forbundet med muskelskjelettlidelser. Mål: Hovedmålet for denne oppgaven er å beskrive sammenhengen mellom kjønn, alder, sivilstatus, utdanning, sosioøkonomisk status, psykososiale faktorer, mestring og fysisk arbeidsbelastning for rapportering av muskelskjelettplager i nakke, skulder og øvre del av ryggen. Materiale og metode: Dette er en tverrsnittsstudie som inkluderer 9 961 yrkesaktive fra Levekårsundersøkelsen 2006.47,7 % av utvalget var kvinner. Gjennomsnittsalderen for utvalget totalt var på 41,8 år. Respondentene svarte på spørsmål om kjønn, alder, utdanning, sivil stauts, sosioøkonomisk status, krav, kontroll, krav og kontroll, sosial støtte fra sjef, sosial støtte fra kollega, mestring, fysisk belastning og smerter i nakke, skulder og øvre del av ryggen. Gruppeforskjeller ble testet med independent sample t-test og kji- kvadrattest. For å undersøke mulitvariate sammenhenger mellom arbeidsrelaterte faktorer og plager ble to modeller testet med logistisk regresjon. Resultat: Det var 42, 7 % av menn og 57, 3 % av kvinner som rapporterte å ha opplevd smerter i nakke, skulder og øvre rygg den siste måneden. Det var signifikant flere kvinner som rapporterte høye krav og samtidig lav kontroll, og god støtte fra sjef eller kollegaer enn menn. Flere menn enn kvinner rapporterte høy fysisk arbeidsbelastning. Det var ingen signifikant kjønnsforskjell i mestring. Det var signifikante univariate sammenhenger mellom alle de demografiske og arbeidsrelaterte faktorene og smerter i nakke, skulder og øvre rygg, men i den multivariate modellen var det særlig kjønn, økende alder, lav utdanning, høye krav og lav kontroll, lite sosial støtte fra sjef, lav mestring og høy fysisk arbeidsbelastning som gav økt risiko for smerter. Tilsvarende sammenhenger ble også funnet når modellen ble brukt på de med moderate og alvorlige smerter i nakke, skulder og øvre del av ryggen. Begge modeller forklarte bare rundt 8 % av variansen i smerter. Konklusjon: Basert på funnene i denne oppgaven kan det kan se ut som at tiltak på arbeidsplassen som å bli sett og få støtte av sjefen, få arbeidsoppgaver som man mestrer, og redusere fysisk arbeidsbelastning kan være gode og hensiktsmessige tiltak for å minske muskelskjelettplager. Modellen hadde en lav forklaringsverdi, noe som viser at årsaksforholdene for å utvikle slike smerter og plager er svært komplekse, og at også andre faktorer som ikke er relatert til arbeid er viktige.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.titleDemografiske og arbeidsrelaterte faktorer assosiert med smerter i nakke, skulder og øvre del av ryggenen_US
dc.title.alternativeDemographic and work related factors associated with neck, shoulder and upper back painen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Occupational health: 809en_US
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Preventive medicine: 804en_US
dc.source.pagenumber99en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel